Kampvilje uten aldersgrense
PLATE: Ben Harper kommer fra en familie av Mavis Staples-fans. Hele hans karriere føles som en forberedelse til denne platen, erklaerer han.
Geir Flatøe
Mavis Staples: «We get by» (Anti/Playground)
Hun synger om Gud og kjaerlighet, men helt siden 60-tallet har rettferdighet og likhet vaert en like viktig del av budskapet til Mavis Staples.
Familiebandet The Staple Singers støttet opp om den amerikanske borgerrettighetsbevegelsen, og faren Pops Staples var en naer venn av Martin Luther King junior. Som soloartist har Mavis Staples fortsatt kampen, noe omslagsbildet forteller alt om. Det er fra 50-tallets Alabama, tatt av Gordon Parks, og viser svarte barn stengt ute fra de hvites lekeplass.
Frihet, likhet og brorskap, som franskmennene formulerer det. Men hva skal vi med frihet hvis vi ikke har laert å vaere fri, spør Staples i åpningskuttet: Fingers on the trigger around here, bullets flying, mothers crying.
Slik kan det ikke fortsette. Ting må endres, synger hun i «Change» mens gitaren skurrer:
Say it loud, say it clear
Things gonna change around here
Mavis Staples er blitt noe av et hobbyprosjekt for yngre artister. Prince produserte to plater, og Ry Cooder én. Sistnevnte er riktignok ikke så mange år yngre, men Wilco-sjef Jeff Tweedy tilhører en annen generasjon. Han har tatt seg av tre album, mens M. Ward har styrt spakene på ett.
Nå er turen kommet til Ben Harper. Han fyller 50 i oktober, og da vil Staples ha passert 80.
Harpers skrev «Love and trust» til hennes «Livin' on a high note» i 2016, og kuttet var blant de bedre der. Da han foreslo å vaere produsent for et album, var Staples med på dette hvis han skrev flere sanger. 11 av dem har fått plass her.
Er du både produsent og låtskriver må du ha en inngående forståelse for artisten for ikke å overskygge vedkommende. Prince og Tweedy hadde samme roller for Staples, og sistnevnte kom vel best fra det.
Harper treffer også bra. Han liker å mikse blues, folk, rock, soul, funk og gospel, noe som passer Staples utmerket.
Av alle som har jobbet med henne, er han kanskje den som går til verket med størst aerbødighet. Han har beholdt turnébandet hennes, for hvorfor endre på noe som fungerer fullkomment? De er som en familie for henne, kom Harper kom fram til etter å ha overvaert en rekke Staples-konserter i forkant av platen.
Platen er spilt inn live i et studio i Hollywood, og selv unner han seg å synge på duetten «We get by». Både den og åpningen er blant de beste kuttene her, mens «Heavy on my mind» viser hvor lite som skal til for å lage en minneverdig Staples-sang. 79-åringen har en fantastisk stemme.
Det finnes et par transportetapper på platen, men «Never needed anyone» er en flott sang om det man har mistet:
Seems like so long ago
When we had nothing to lose Now all that we are is the living ghost of our youth
Platen har sine depressive stunder, men styrken og kampviljen lever i sanger som «Brothers and sisters» og «Stronger».
Det spørs om ikke låtskriver Harper treffer spikeren på hodet med ordene i avslutningen «One more change»:
Been holding on too long to let go Running too hard to slow down Believing too deep to not have faith
Beste spor: «Change», «We get by», «Never needed anyone», «One more change».