Trump ikke lenger trygg
GJESTEKOMMENTAR: Riksretten er en reforhandling av maktfordelingen i Grunnloven. Onsdag 9. oktober passerte Donald Trump 1000 dager i presidentstolen. Noen feiring var det neppe. Demokratene i Representantenes har rullet ut og lader riksrettskanonen mot Trump. Republikanerne teller på knappene om fredningstiden er over for denne løse kanonen i Det hvite hus.
Trump har vaert i politiske vanskeligheter tidligere, men Demokratenes kritikk har aldri har fått skikkelig fotfeste. Samtidig har republikanerne stadig senket terskelen for hva som skal regnes som anstendig oppførsel fra denne lederen av den frie verden. Det er to forskjeller i dag. Demokratene forankrer nå kritikken mot Trump i selve Grunnloven. Og republikanerne ser nå ut til å vaere mindre redd for Trump og hans torpedotvitringer.
Misbrukte sin stilling
24. september startet lederen i Representantenes hus, demokraten Nancy Pelosi, riksrettsundersøkelser mot Trump. Påstanden er at Trump i en telefonsamtale 25. juli i år ba den nyvalgte Ukrainske presidentene Vladimir Zelenskij om å etterforske Joe Biden, den tidligere visepresidenten. Biden har lenge vaert den sterkeste utfordreren til Trump ved presidentvalget neste år. Samtidig er påstanden mot Trump at han presset på Zelenskij ved å holde tilbake militaerhjelp til Ukraina som Kongressen allerede hadde bevilget. Det var en varsler som først fortalte om telefonsamtalen og Det hvite hus offentliggjorde selv et redigert utdrag. Det er liten motstrid mellom varslerens påstand og utdraget.
Flere komiteer i Representantenes hus arbeider nå sammen. De ber Trump-administrasjonen om dokumenter og stevner vitner for å få fakta på bordet. Dersom påstandene mot Trump kan underbygges, kan det reises minst to tiltalepunkter mot Trump: At han misbrukte sin stilling som president for å oppnå personlige fordeler, og at han brøt loven ved å be utlendinger om hjelp til valgkamp. Det kan bli flere tiltalepunkter: Dersom Trump ikke vil samarbeide med Kongressen, kan han bli tiltalt for å hindre etterforskningen.
Riksrett er den ultimate styrkeprøven mellom Kongressen og presidenten. Den amerikanske grunnloven fordelte den makten mellom Kongressen, presidenten og Høyesterett. Kontrollmekanismer i Grunnloven skal opprettholde balansen mellom dem. Men alle presidenter siden Franklin Roosevelt på 1930og 1940-tallet har tilegnet seg stadig mer makt på bekostning av Kongressen.
Maktforskyvningen har skjedd av to grunner. For det første kan presidenten både handle tydeligere og skal handle raskere. Med sine 435 medlemmer sliter Kongressen fordi kollektiv handling og kompromisser tar tid. For det andre at partiene i Kongressen alltid viser større velvilje mot sine egne presidenter. Og makten som Kongressen gradvis avgir til en president, vil den neste presidenten ikke gi tilbake.
Trumps siste skanse
Riksrett er det mest dramatiske instrumentet for å reforhandle maktfordelingen. Grunnloven slår fast at Representantenes hus all makt til å sette i gang en riksrettsprosess. I dag har Demokratene flertall her. Grunnloven slår fast at Senatet er juryen som skal votere over tiltalepunktene. I dag har Republikanerne flertall her. Senatet kan bli Trumps siste skanse.
Styrkeprøven ble ekstra første uken i oktober. Trump lot sin rådgiver Pat Cipollone sende et kompromissløst brev tilbake til Pelosi og tre komitéledere. I brevet avviste Cipollone at Pelosi hadde noen som helst grunnlag for å starte riksrettsundersøkelser. Undersøkelsen er i strid med selve Grunnloven. Derfor ville Trump ikke utlevere noen dokumenter. Heller ikke skulle noen politiske eller administrative ansatte under hans myndighet får lov til å svare på spørsmål fra komiteene. I tillegg påsto Trump i brevet at riksrettsundersøkelsen var et forsøk på å omgjøre hans seier i presidentvalget i 2016.
Komiteene i Representantenes hus har likevel klart å hanke inn flere vitner. Blant annet har den tidligere ambassadøren til Ukraina, Masha Yovanovitch, som Trump avsatte i april, trosset Trumps forbud. Hun ga vitneforklaring for en lukket komité. Senere har USAs ambassadør til EU, Gordon Sondland, forklart seg. Timeplanen for undersøkelsen oppdateres kontinuerlig.
Unison kritikk
Framstående republikanere i Senatet framførte nylig en sjelden og unison kritikk av Trump etter at han uten forvarsel og helt på egen hånd bestemte seg for å trekke amerikanske soldater ut av Syria på grensen til Tyrkia. Trumps beslutning ga umiddelbare fordeler til Iran og Russland og bidrar til å skifte maktbalansen i den ustabile regionen.
Utenrikspolitikk er vanligvis ikke et grunnlag for at velgere straffer sine politikerne. Men samtidig som riksrettsundersøkelsene retter alvorlige beskyldninger mot Trump, er det likevel overraskende at han blottlegger den egenrådige og svake beslutningsprosessen som har ligget bak mye av hans politikk. Trump framstår nå mer sårbar, og en gryende kritikk mot ham forteller at hans politiske støttespillere ikke lenger er så redd for ham som før.
Men i et demokrati sitter velgerne med trumfen. Så langt viser analyser at bare halvparten av befolkningen støtter riksrettsundersøkelsene. Motstanden er spesielt sterk blant republikanske velgere, mens det demokratiske og uavhengige velgere ser ut til å vaere på glid. Dersom misnøyen mot Trump øker blant republikanske velgere, øker sjansen for at hans dager kan vaere talte.
Republikanerne ser nå ut til å vaere mindre redd for Trump og hans torpedo-tvitringer.