Kjaere ungdom – verden kan reddes!
FRAMTID: Klimaopprøret blant ungdom, har ganske fortjent fått enorm oppmerksomhet. De unge føler reell klimafrykt, fordi den voksne generasjonen, saerlig representert ved politikere, er mest opptatt av såkalte symboltiltak.
y Innlegget er skrevet av Seniortanken: Kjell Traa, Gunnar Berge, Egil Harald Grude, Torvald Sande, Jostein Soland og Hjalmar Inge Sunde.
Offisiell klimapolitikk er basert på anbefalingen fra FNs klimapanel, om å begrense den globale temperaturøkningen til 1,5 grader. Det er både tvil og tro knyttet til grunnlaget som denne anbefalingen er basert på. Fra vårt senior-ståsted: en pragmatisk tilnaerming, ved å legge til grunn «føre-var-prinsippet», er noe de fleste støtter, og at tiltakene som iverksettes er fornuftige og gjennomførbare.
Hjelper det som hittil er gjort?
Ifølge en nylig FN-rapport har globale utslipp av CO2 ikke gått ned i det siste tiåret, men tvert om bare fortsatt å øke. Dette er et stort paradoks, på bakgrunn av all innsats, alle pengene som er brukt og, ikke minst, at verdenssamfunnet har kunnskap, teknologi og ressurser forøvrig, til å nå målet om utslippsreduksjon.
Tidligere miljøkriser
Verden har i nyere tid opplevd to alvorlige miljøkriser, som vi kan høste laerdom og inspirasjon fra, til å mestre dagens klimautfordringer. y Sur nedbør var på 1970- og 80- tallet regnet som den største miljøtrusselen vi sto overfor. Årsaken var forbrenning av svovelholdig kull og tungolje. Konsekvensen var skogsdød, omfattende skader på bygninger og sterk forsuring av vassdrag, med stor fiskedød til følge. Takket vaere omfattende tiltak som ble iverksatt, med blant annet streng regulering av svovelinnholdet i brensler, er i dag svovelutslippene redusert med 80-90 prosent. Ettervirkningene er fortsatt her, for det tar tid før naturen er i balanse. y I 1985 ble det oppdaget at ozonlaget i den øvre delen av atmosfaeren, som beskytter oss mot farlig ultrafiolett stråling, var i ferd med å bli brutt ned. Klor fra det som kalles KFK-gasser (klorfluorkarboner), som tidligere ble benyttet i kjøleskap og sprayflasker, ble raskt avdekket som årsak til at det oppsto hull i ozonlaget. I 1989 ble den verdensomfattende Montréal-protokollen satt ut i livet, med forbud mot bruk av KFK-gasser. Nå, 30 år etter, er den gode nyheten at ozonlaget er i rask bedring og vil vaere fullt ut «reparert» i løpet av noen ti-år. Konklusjonen blir altså at mennesket er i stand til å snu en utvikling som går i feil retning. Erfaringen tilsier at det tar tid, fordi alle endringer i naturen går langsomt.
Trenger mer ren elektrisk strøm
Alle er enige om at elektrifisering er det viktigste tiltaket for å oppnå utslippsreduksjon som monner, men forutsetningen er at all ekstra strøm som trengs, må vaere karbonfri.
Mange tror at dette enkelt kan løses ved å bygge ut stadig mer vind- og solkraft. Men det er ikke realistisk, for stabile strømleveranser kan bare oppnås når det er rimelig balanse mellom uregelmessig strøm (fra vind og sol), og regulerbar kraft, som i dag dekkes av fossil varmekraft, vannkraft og kjernekraft.
Forutsatt at fossil varmekraft må reduseres drastisk, oppstår et stort gap i behovet for ny karbonfri kraft. Dette gapet kan realistisk sett bare fylles av ny kjernekraft.
Problemet er at majoriteten av dagens voksne generasjon er imot kjernekraft, mest ut fra gammel frykt for stråling og hendelser, som har lite å gjøre med neste generasjon av kjernekraft som er under utvikling.
Ungdom må vise vei videre
Den store utfordringen for dagens ungdom, er hvordan vi kan dreie søkelyset bort fra frykt til en mer fakta- og handlingsbasert klimapolitikk. Et godt seniorråd til dagens ungdom er derfor å tilegne seg best mulig kunnskap om teknologi og løsninger som gir reelle resultater.
Dette omfatter også neste generasjon kjernekraft («elefanten i rommet»), i stor grad ledet an av unge entusiastiske teknologer, med potensial til å forsyne verden med ubegrenset mengde utslippsfri, ren, strøm og varme.
Verden kan «reddes» av nytt ungdommelig mot og initiativ.