Ingen slår Gjengen, ikke engang John Olav Nilsen
KONSERT: Når John Olav Nilsen & Nordsjøen skal spille John Olav Nilsen & Gjengen, er fallhøyden stor.
Stella Marie Brevik
Nordsjøen. Folken, fredag kveld, 80 minutter, utsolgt.
Nordsjøen er John Olav Nilsens nye band. Bandet har eksistert siden 2017 og har flere av Nilsens tidligere bandkollegaer fra Gjengen-tiden med seg. For noen måneder siden poppet det opp et Facebook-arrangement i feeden: Nordsjøen spiller Gjengen.
Nordsjøen vil hedre sin fortid og samtidig vise fansen hva de holder på med i 2019. Låtene fra debutalbumet til John Olav Nilsen og Gjengen skulle få nytt liv.
Når Nordsjøen skal spille Gjengen-låter, er forventningene så klart høye. Derfor ble det et lite antiklimaks da John Olav Nilsen & Nordsjøen inntok scenen med Gjengen-låten «Valiumsvalsen».
Er noe off, tenker man. Er lyden dårlig? Spiller noen feil noter? Det hele virker litt klønete, men det var fint å høre de velkjente tonene live igjen. Hva har forandret seg siden 2013? Mye, er vel det enkle svaret. Det viktigste er kanskje at John Olav Nilsen står på scenen og drikker vann. Han er tilsynelatende edru. Det var han ikke i 2013.
Vverdens skjønneste løgn
Da Dagbladet i 2017 skulle kåre Norges beste sangtekst, var «Diamanter og kirsebaer» blant de nominerte. Nilsen var, og er, ikke Norges beste vokalist. Sånn er det. Men god penn, det har han.
Publikum har også blitt varme i trøya. Fem låter har passert når publikum mister det helt. Folken er utsolgt og stappet. Unge og gamle har sunget med på nesten hver eneste tekstlinje siden klokken 21.05. «For det e meg og deg I verdens skjønneste løgn Kom an, kom igjen Vi lurer oss sjael I kveld.»
Selv om publikum er med, føles Nilsen og bandet langt borte. Nilsen ser sjeldent på publikum, selv om de naermest tilber ham. Han bukker og neier når jubelen kommer, ellers ingenting.
Tekstutdraget over har rørt denne dama til tårer flere ganger. Det skjedde ikke denne gang. Én teori er at Nilsen og Nordsjøen ikke greide å selge det hele inn:
Nilsen virket ikke som den sårede, plagede mannen som har skrevet disse låtene. Denne kvelden var han bare en mann som sang ord han hadde lest på et papir. Etter «Diamanter og kirsebaer» ytrer vokalisten sine første ord til publikum: Takk.
Nostalgisk kveld
Låtene fra Gjengen-tiden kommer på løpende bånd. Noen ganger mister Nilsen noen av ordene, men han redder seg inn. Publikum ser ikke ut til å bry seg. En kollektiv nostalgi ser ut til å spre seg. Alle i salen har visst et minne fra albumet: En sen sommerkveld, ett vondt brudd eller kanskje en slåsskamp. I kjente refreng lukkes øyne, venner klemmes, hender løftes over hodet, eller knyttes sammen over brystet.
Musikken har holdt seg godt, energinivået til Nilsen har ikke holdt seg like godt. Etter Gjengen-låten «Ti ganger tusen» jubler publikum. Vi får nå høre Nilsen igjen, denne gangen er det «tusen takk» som blir ytret.
Til å ha skrevet ned og sunget så mange vakre ord, er han ikke mye pratsom. Man trenger heller ikke vaere det, men litt mer naerhet med publikum hadde ikke skadet. Nilsen virker lei det hele.
Nordsjøens tur
Klokken naermer seg 22. Til nå har bandet spilt nesten utelukkende låter fra «For sant til å vaere godt». Nå er det Nordsjøens tur. Bandet opererer innenfor samme sjanger som Gjengen (rock, pop og alt innimellom), men leker seg mer med dansegulvet, synthen og forskjellige riff. Låtene er heldigvis forfriskende nok til at de ikke høres ut som kopier. Det er gode låter, men bandet mister publikum og bable-gjenger oppstår. De som har kjøpt billetter til denne kveldens konsert, kom for Gjengenmaterialet – det er tydelig.
Under bandets nyeste singel «Glemt av Gud», sliter Nilsen med vokalen. Han mister ord, og det er til tider vanskelig å høre hva han prøver å formidle. Så kommer stjerna. Låten man nesten forventet skulle bli ekstranummer. «Hull i himmelen».
Brutal avslutning
Nilsen vet at han ikke trenger å synge første vers og overlater mikrofonen til publikum:
«Har du noen gang sett en ung mann bli skutt til himmels For kordan kunne eg la deg gi opp Og det gikk opp for seint, at eg faktisk hadde Skjaert av meg armen min for å holde din»
For første gang under hele konserten kommer følelsene og den gode frysningen. Dessverre er det teksten og publikum som får dette frem, ikke folkene på scenen.
Nilsen ytrer noen ord igjen «Kom an, Stavanger». Stavanger drar på for siste refreng, før Nilsen plutselig sier tusen takk, og går av scenen. Og det var det.
Majoriteten av publikum står igjen. Roper og hoier. Men de får ikke mer. Da lysene går på i salen, snur en mann seg til en venn og kommenterer: Det var urovekkende.
Folk ser på hverandre. Det var visst det.