Den tyske familien kjemper for verdiene til en bygd på Jaeren
UNDHEIM: De ville bo i Norge, kom tilfeldigvis til Mossige, langt ute på landet i Time, og fant akkurat det de lette etter. Men nå er det opprør i bygda.
– De menneskelige verdiene av å kunne bo i en landsbygd som her, kan ikke måles i penger, sier Olaf Schluess ved frokostbordet hjemme i Raunåkervegen 2 på Undheim.
Beskjeden går til rådmannen i Time som foreslår det som kan virke som en liten sak i et stort budsjett. Han vil legge ned ungdomstrinnet på plassen og flytte 38 elever til Lyefjell.
For undheimsbuen er det blitt en kamp for bygda. I sist uke kalte de inn til folkemøte. 140 av 155 stemte mot forslaget. Olaf og kona Kristina var to av dem som slo ring om skolen. Det gjør også de to barna ved frokostbordet, Annika på 12 år og Frederik på 9 år.
– Tenk nå skal de snart gå til skolen, det tar bare to-tre minutter. Like raskt er det til idrettsanlegget, til den nye fotballhallen, til kirken, til samfunnshuset, til butikken og til frisøren, ja, til alt vi trenger, sier Kristina.
– Det hender at de kommer for seint, om skoleveien er kort, smiler Olaf.
Kom hit for 12 år siden
De er uansett godt fornøyd med at de kan bo på en liten plass som kan dekke så mange av familiens behov. Dette var også en stor verdi de så ganske fort da i april 2007 kom fra Tyskland for å bo i Norge. De hadde bare vaert her på ferie tidligere.
Olaf var baker, Kristina var postbud. Han sa opp jobben, hun gikk hjemme med Annika som da var tre måneder, og fikk tre års permisjon fra posten. Olaf ble ansatt hos Jaerbakeren, og slik ble det til at de ble leietakere på Mossige, i skogen med varmekjaere traer som ligger som et uvanlig innslag midt i landbrukslandet mellom Bryne og Undheim.
– Der var det ikke akkurat mye folk?
– Nei, men de som bor der er veldig kjekke, sier Olaf.
Dugnadsbygda
Undheim ble naermeste tettsted. Der var det også en ledig kommunal tomt. De bygde hus, møtte folk som var åpne og tok snart del i livet i bygda.
– Alt foregår på dugnad. Det er så mange som gjør en stor innsats. Det er enestående, slår de fast.
Derfor gjør de noe de aldri hadde sett for seg, at de som en tysk familie skulle gå inn i kampen for en norsk bygd.
– Det handler om noe mer enn ungdomsskolen. Vi så det samme i Tyskland. Der handlet det også om sentralisering og større enheter. Folk flyttet til byene, der det var liten plass og dyre husleier. Når utviklingen hadde gått for langt og folk ville tilbake, var skoler og barnehager nedlagt. De lot seg ikke bygge opp igjen for det ble så vanvittig dyrt, forklarer Olaf.
Hva blir det neste?
Nå spør han: Hva blir det neste for Undheim? Blir det barnehagen? Eller barneskolen? Kan en nedleggelse av ungdomsskolen føre til at folk ikke lenger vil flytte til Undheim?
Han minner om at plassen er inne i en fin utvikling. Ny butikk, nytt sentrum. Rett bak dem er det en rekke nye hus. Bygda fikk nettopp sin aller første blokk. Og prognosen sier at elevtallet for ungdomstrinnet vil øke til 40–50.
Men forslaget fra rådmann Trygve Apeland er klart. Han vil flytte ungdomsskolen til Lyefjell for å spare over en million kroner i året, og det er ikke bare av økonomiske årsaker:
«Me vurderer at det vil gje eit betre skuletilbod dersom ungdomsskuleelevane på Undheim går på Lye ungdomsskule. Dei vil då verta del av eit større ungdomsmiljø, og me trur dette vil gagna ungdommane på både Lye og Undheim». Skrev rådmannen da han la fram budsjettet.
– Jeg har gått på en stor skole med store klasser. Jeg vet at det ikke er bedre enn mindre, sier Olaf, før datteren skal gå til sin sjuendeklasse, der det er 15 elever.
Han tviler også på om kommunen vil spare penger, mener regnestykket blir helt marginalt, siden ingen skal sies opp og elevene må busses fra et stort landlig område. Det kan også føre til at enkelte kanskje får et par timer mindre fritid enn før.
– Men det viktigste for oss, er det som ikke er målbart i penger, nikkes det samstemt fra frokostbordet.
Fra det lille, rødmalte huset, er det bare steinkast til det nye handelslaget, der kona jobber. Olaf er på Obs bygg på Bryne.
– Så vi er også en del av Coopfamilien, slår de smilende fast.
Budsjettet i Time skal nå behandles politisk. I tillegg til ungdomsskolen, foreslås det også at Brynelunden åpne barnehage legges ned. Også den ble en viktig del for familiens start i Norge.
– Den ga en fantastisk mulighet for å komme inn i språket og bli kjent med andre. Men nå skal det ikke lenger vaere plass for den heller, slår de fast.
Når utviklingen hadde gått for langt og folk ville tilbake, var skoler og barnehager nedlagt. De lot seg ikke bygge opp igjen for det ble så vanvittig dyrt.
Olaf Schluess, Undheim-bu fra Tyskland