Skandalen forverres daglig
LEDER: Nav-skandalen utvikler seg naermest fra dag til dag, og ikke til det bedre. Både arbeidsminister Anniken Hauglie og mange Nav-ledere sitter meget utrygt.
I januar blir det en to uker lang høring i Stortinget om skandalen i Nav. Det er det all grunn til, for denne uhyre alvorlige saken går fra vondt til verre naermest på daglig basis.
Stortinget har både rett og plikt til å få saken opplyst så godt som mulig, noe en bredt anlagt og åpen høring vil legge til rette for. Derfor er det også en nokså unødvendig markering når Rødt, ved partileder Bjørnar Moxnes, stiller mistillitsforslag mot arbeidsminister Anniken Hauglie (H), et forslag han vet at det ikke finnes støtte for.
En slik markeringspolitikk kan sikkert virke mobiliserende, men ikke langt utenfor partiets egen krets. Forslaget vil bli nedstemt. Mye viktigere er høringen etter årsskiftet. Og denne kan meget gjerne ende med at Hauglie må gå av.
Det har de siste par dagene kommet fram at flere fengselsdommer ble avsagt etter at Nav var klar over at deres praktisering av EØS-regelverket var feil. Sju personer ble dømt til fengselsstraff for trygdesvindel på feilaktig grunnlag i 2019, etter at Nav burde ha visst at deres praktisering av regelverket ikke holdt vann. Dette er nesten ikke til å tro.
Det har også kommet fram at Nav unnlot å informere Riksadvokaten om saken, fordi etaten fryktet at saken da ville bli kjent. Dette er enda mer utrolig.
Hauglie har fastholdt at hun først ble gjort kjent med Navs feiltolkning før jul 2018. Hun har også fastholdt at det først var den 30. august i år at departementet fikk beskjed av Nav om at feilen også kunne gjelde for saker med lengre opphold, og dermed føre til at folk hadde blitt feilaktig dømt – og at det var da det ble slått alarm.
48 saker er så langt identifisert der Nav-klienter er anmeldt, etterforsket og dømt på grunnlag av en feilaktig tolkning av EØS-regelverket for trygdemottakeres utenlandsopphold.
Det er åpenbart at håndteringen av denne saken må få konsekvenser. Høringen i januar må ha flere siktemål: En bred gjennomgang av den aktuelle saken, som skal klargjøre hvordan dette kunne skje, hvem som visste hva, og når. Og til slutt, hvem som har ansvaret? Men høringen bør også gi anstøt til en bredere refleksjon rundt hvordan EØS-avtalen er tolket i Norge.
Det kan meget vel også finnes andre områder der avtalens juridiske konsekvenser er tolket feil. Den aktuelle skandalen bør brukes som en anledning til en bredest mulig gjennomgang av hvordan avtalen tolkes og praktiseres her hjemme.
Det er åpenbart at håndteringen av denne saken må få konsekvenser.