Frp kan ikke bare late som
KOMMENTAR: Vi har ikke såkalte svenske tilstander i Norge i dag, men vi må sette inn tiltak for å hindre at det skjer. Da må Frp først slutte å late som om de gjør noe for å stoppe gjengkriminaliteten. «Mens biler settes i brann, parallellsamfunnene vokser og voldelige gjenger får herje i vårt naboland, har Norge vaert forskånet fra utviklingen. Eller har vi det?»
Ordene er fra omtalen av gravejournalist Einar Haakaas’ bok «Advarsel» om gjengkriminalitet. Han har reist til Sverige og sammenligner tilstanden der og i Norge. Han er svaert kritisk til hvordan politikere og politiet har håndtert framveksten av voldelige miljøer og gjenger her i landet.
«Svenske tilstander»
Det var Frp-politiker Sylvi Listhaug som først brukte «svenske tilstander». Begrepet blir i Norge knyttet til gjengkriminalitet og integreringsproblemer.
I forrige uke skrev hun et innlegg i VG der hun hevdet at «de eneste som har advart mot svenske tilstander er Fremskrittspartiet. Da vi for første gang pekte på problemet ble vi latterliggjort».
Det kan godt hende at det var Listhaug som den gang løftet debatten om «svenske tilstander» fram i mediene. Men i sine seks år med justisministre har Frp ikke satt i gang et eneste tiltak mot gjengkriminalitet. Ikke Listhaug heller.
Og det er ikke riktig at Frp er de eneste som har advart mot disse tilstandene. Ap-politiker Jan Bøhler har snakket om dette i flere år. Og i fjor fremmet Ap, med støtte fra Sp, flere forslag til tiltak i Stortinget. Blant annet et forbud mot machete, forbedret ungdomsstraff, forbud mot deltakelse og rekruttering til kriminelle gjenger, samt besøks- og oppholdsforbud som kan hindre ungdom i å oppsøke skoler for å selge narkotika eller true elever. I forslaget ble regjeringen også bedt om å vurdere elektronisk fotlenke for å kunne håndheve oppholdsforbudet. Alle forslagene ble i april nedstemt av regjeringspartiene, inkludert Frp.
Tidligere justisminister Tor Mikkel Wara lanserte i september 2018 fire tiltak mot gjenger. Men ingen av disse forslagene til tiltak har kommet til Stortinget.
Nåvaerende justisminister Jøran Kallmyr har varslet forslag om oppholdsforbud og bruk av fotlenke for ungdommer som har oppsøkt skoler for å selge narkotika eller truet elever. Dette kan bli sendt på høring, men først til våren.
Mer enn tiltak
Men problematikken rundt den økende gjengkriminaliteten handler om mer enn tiltak rettet mot de kriminelle. Det handler også om å ta ting ved roten.
Ifølge Listhaug er grunnen til at vi ikke har «svenske tilstander» i Norge «ene og alene fordi Frp i flere tiår har dratt i bremsen og stått på barrikadene for en strengere innvandringspolitikk». Men problemet er mye mer komplekst enn som så. Og mye handler om barnefattigdom. De som vokser opp i lavinntektsfamilier har større risiko for å bli kriminelle enn andre.
Barnefattigdommen i Norge har vaert økende siden starten av 2000-tallet. Fra 2013 økte antall fattige barn fra 84.000 til 105.500 i 2017, ifølge Barne-, ungdomsog familiedirektoratet (Bufdir). På landsbasis er andelen 10,7 prosent.
Innvandring er helt klart en faktor. Barn med innvandrerbakgrunn utgjør en økende andel av barn i lavinntektshusholdningene. I dag har over halvparten av barna i familier med lav inntekt i Norge innvandrerbakgrunn. Men også barn i familier med enslig forsørger, saerlig kvinner, har større risiko for å vokse opp med lav inntekt, ifølge Bufdir.
Norske tilstander
NRK P2s debattprogram Desse dagar stilte tidligere denne måneden spørsmålet om drapsbølgen i Sverige er et tegn på hva som kan skje i Norge. Einar Haakaas sa at det har helt klart kommet mye lengre i Sverige. Men han mener samtidig at det vi ser i Norge har det samme mønsteret som i Sverige. Det er et nytt gjengbilde, og det dreier seg om multietniske gjenger som er koblet opp til kriminelle nettverk.
Statistikken viser at de som utfører kriminelle handlinger, blir yngre og yngre. Og det er flere gjengangere. Dette handler ikke bare om rotløs ungdom, det er kriminelle miljøer som rekrutterer ungdom med voldstendenser.
Ifølge Bøhler, som kjenner mange av disse miljøene, er ikke kriminaliteten og voldsbølgen i Oslo bare et lokalt problem. Den organiserte kriminaliteten i hele Norge har sitt utspring i Oslo, og kriminelle sendes fra hovedstaden til andre byer med blant annet narkotika og våpen. «Dette angår alle, og vi kan ikke se på at dette får utvikle seg», sa Bøhler.
Rapporten «Barne- og ungdomskriminalitet i Stavanger 2018», fra politiet i Stavanger og Stavanger kommune, viste at ungdomskriminaliteten også har økt her i distriktet. Politiet møter flere yngre gjerningspersoner enn tidligere. Barn ned i 12–13 års alderen blir registrert som gjerningspersoner innen en rekke kriminalitetstyper.
Siden 2012 har det i Stavanger også vaert en økning i andelen barn og unge som vokser opp i lavinntektsfamilier, ifølge politiet. Økningen har vaert større enn den har vaert i andre store norske byer, viser tall fra 2017 for Stavanger kommune.
Svikter
Vi har ikke såkalte svenske tilstander i Norge i dag, men vi må sette inn tiltak for å hindre at det skjer. Det handler om tiltak som sørger for at politiet har de verktøyene og sanksjonsmidlene som trengs. Det handler også om å ta på alvor den økende barnefattigdommen her i landet, og å tørre å diskutere både integrering og arbeidsledighet blant enkelte grupper. Samt innvandring.
Men da må først Frp slutte å late som om de gjør noe for å stoppe gjengkriminaliteten i Norge, og heller begynne å gjøre noe. Det er tross alt Frp som har justisministerposten.
Det er for risikabelt å bruke denne saken i et politisk maktspill. Da risikerer vi at vi virkelig ender opp med «norske tilstander».
Men i sine seks år med justisministre har Frp ikke satt i gang et eneste tiltak mot gjengkriminalitet.