Politiet klarer ikke å sende ut nok utlendinger med tvang
OSLO: For fjerde året på rad klarer ikke politiet å sende ut nok utlendinger av Norge. Politiet mener regjeringen stiller urealistiske krav. Nå endres praksisen.
Tvangsreturer og bort- og utvisningssaker har ikke blitt viet nok oppmerksomhet under arbeidet med politireformen. Mange andre ting har blitt prioritert, og prioriteringene har variert fra måned til måned fra politidistrikt til politidistrikt.
Geir Søndeland
mottak er blant metodene som har blitt brukt for å få visse utlendinger ut av Norge.
– Mørkt og kaldt
Statssekretaer Kristoffer Sivertsen (Frp) peker i en e-post på at det er langt faerre personer uten lovlig opphold i Norge enn tidligere. AEren tildeles regjeringens «restriktive innvandringspolitikk og effektive returpolitikk.»
– Departementet har rett i at et sterkt og troverdig returinstitutt virker veldig forebyggende på hvor attraktivt eller mindre attraktivt det er i Norge, sier Arne Jørgen Olafsen, sjef for Politiets utlendingsenhet (PU).
– Gjennom mange år er det satt av ressurser til å jobbe med retur, og det har gjort det mindre attraktivt å komme til Norge. Det er også naturlige fordeler som at Norge ligger langt mot nord og vest. I tillegg er det mørkt og kaldt store deler av året, sier PU-sjefen.
– Svenskene har nesten ti ganger så store ankomster som oss, og man søker gjerne til «sine egne». Er en befolkningsgruppe veletablert ett sted, er tendensen at det blir flere fra den gruppen på det samme stedet, sier han.
Statssekretaer Sivertsen forklarer at det ikke er attraktivt for personer uten beskyttelsesbehov å komme til Norge.
– Derfor kommer det faerre asylsøkere. Begge deler påvirker hvor mange PU kan sende ut. Det er rett og slett faerre enn vi forventet, skriver statssekretaeren.
Politiet: – Urealistiske krav PU-sjef Olafsen understreker at måltallet er satt politisk.
– Fra 2020 blir tallene prognosebasert. Det vil bygge på et mer faglig grunnlag og vil gi et mer realistisk måltall. Det er ganske viktig å få sagt.
– Har politiet ment at måltallene noen år har vaert urealistiske?
– Ja, det har vi. Vi jobber jo med sammen med Utlendingsdirektoratet (UDI) og internasjonale samarbeidspartnere med prognoser om asylankomster og hvor mange det er realistisk å få returnert. De målkravene som har blitt stilt de senere årene, har nok vaert i overkant ambisiøse, sier Olafsen til Aftenbladet.
853 personer var per 31. oktober i år bosatt i mottak med utreiseplikt.
– Alle tilbakemeldinger tyder på at det er faerre som oppholder seg ulovlig i Norge enn på mange år, sier Olafsen.
Han legger til grunn prognoser om cirka 3000 asylsøkere til Norge neste år, og i overkant av 4000 utlendinger som politiet klarer å returnere.
Slik forklarer Olafsen spriket mellom krav og resultater:
– Det viktigste er at norsk politikk og politiinnsatsen på området mest sannsynlig har ført til at forholdsvis få mennesker befinner seg i Norge uten lovlig opphold. Det betyr at det blir faerre å tvangsreturnere enn tidligere.
– Faerre «lavthengende frukter» å plukke, altså?
– Ja, du kan gjerne si det, sier Olafsen.
Arne Jørgen Olafsen sjef for Politiets utlendingsenhet
I skyggen av politireformen Olafsen presiserer at det er politidistriktene, ikke PU, som har ansvaret for om lag 5000 av de 6000 tvangsreturene som regjeringen stilte krav om i år.
– Tvangsreturer og bort- og utvisningssaker har ikke blitt viet nok oppmerksomhet under arbeidet med politireformen. Mange
andre ting har blitt prioritert, og prioriteringene har variert fra måned til måned fra politidistrikt til politidistrikt, sier PU-sjefen.
– Forskjellene er større nå enn før reformen, selv om et av målene var å gjøre politidistriktene likere. Politidistriktene Øst og Oslo står for over 60 prosent av de samlede måltallene. Dermed blir resultatene i disse to distriktene avgjørende for de nasjonale tallene, sier han.
Utvisning og bortvisning benyttes for å nekte utlendinger innreise til eller opphold i Norge. Eksempelvis har Oslo politidistrikt per 24. november oppnådd 631 slike returer, selv om måltallet er 1900, ifølge PU.
Olafsen sier at Politidirektoratet har et overgripende ansvar, mens PU har et koordinerende ansvar og tilbyr bistand operativt og på kompetanse. Politidistriktene svarer direkte til Politidirektoratet.
– Politidistriktene vil si at det ikke er så veldig mange igjen å returnere, men vår etterretning og våre undersøkelser avdekker steder der folk oppholder seg og jobber uten lovlig opphold. Vi merker altså at dette også har med prioriteringer å gjøre, sier PUsjefen.
Hver tredje er kriminell
Over en tredjedel av de tvangsreturnerte i år, 34 prosent, er straffede.
– Noen av dem er tunge kriminelle, og de er en prioritert oppgave å få ut av landet, sier Olafsen.
– Dette arbeidet er viktig for å sikre legitimiteten til domstolen og forvaltningen som fatter disse vedtakene. Det er politiets oppgave å utføre dette. Returinstituttet er også viktig for å opprettholde en troverdig asylpolitikk. For å få mindre kriminalitet og bedre samfunnssikkerhet må samfunnets ønske om å vite hvem som befinner seg til landet til enhver tid, ivaretas, sier PU-sjefen.
– Rekordhøyt antall
– Vi har siden 2013 uttransportert et rekordhøyt antall personer uten lovlig opphold i Norge. Det kan forklare at PU den siste tiden har uttransportert faerre personer uten lovlig opphold, uttaler statssekretaer Sivertsen.
– Vi har tatt kontroll på situasjonen og må derfor bruke ressursene i politiet litt annerledes. Vi må likevel vaere forberedt på svingninger. Derfor har vi også beredskap for å håndtere en økning i antallet asylsøkere, avslutter statssekretaeren fra Stavanger.
Det har ikke lyktes Aftenbladet å få kommentarer fra Politidirektoratet.
PS! I går ble relevante bevilgninger for i år redusert med 35 millioner som følge av faerre asylsøkere og uttransporteringer.
Jenta ble innlagt på Stavanger universitetssjukehus (SUS) med smittsom hjernehinnebetennelse. Jenta døde dessverre kort tid etter.
Selv om smittefaren er svaert lav, har SUS og Stavanger kommune – i tett kontakt med Folkehelseinstituttet (FHI) – satt i gang nødvendige tiltak i naermiljøet. Jenta var elev ved St. Olav videregående skole. Rektor ved skolen sendte sendt ut SMS med informasjon til alle elever og ansatte i går ettermiddag, og elever og ansatte somm har hatt undervisningstimer i samme klasserom samtidig med eleven som natt til tirsdag, fikk tilbud om antibiotika.
Lav smittefare
– Dette er forebyggende tiltak i tråd med anbefalinger fra helsemyndighetene. Smittefaren er svaert lav, sier rektor Mats Bryne ved St. Olav videregående skole.
Ifølge helsemyndighetene er smittefaren er svaert lav.
Elevene ved skolene hadde en markering av dødsfallet tirsdag morgen. De ble etterpå dimittert fra undervisningen. I går var det ordinaer undervisning ved skolen. Det vil det også vaere i dag.
Det er 840 elever og om lag 100 ansatte ved skolen.