«Skjønnheten og uhyret»
ENERGI: Hilde Øvrebekks kommentarartikkel 20. november har falt baerekraftsdirektør Bjørn Otto Sverdrup i Equinor tungt for brystet. Det er det ingen grunn til.
Elektrisitet fra land reduserer Equinors og Norges utslipp på sokkelen. Imidlertid medfører dette at mer gass blir sendt til Europa hvor den blir brent og gir utslipp likevel. Baerekraftsdirektør Sverdrup forsvarer dette med at gass sendt til Europa blir benyttet mer effektivt der enn på sokkelen. Hva vet han om det? Gassen kan like gjerne bli brukt i en gammel fyrkjel med elendig virkningsgrad.
Han omtaler videre elektrifisering og at gassen blir benyttet i energieffektive turbiner i Europa. Skal vi da anta at gassvolumet blir benyttet i kraftverk? Kan han tro at det er «energieffektivt» å (a) sende elektrisitet fra vannkraft i kabler til sokkelen, for (b) der å bli omformet til arbeid på oljeplattformen, som (c) gir oss et «spart» gassvolum som så eksporteres til Europa i rør, og som (d) deretter blir brent i et kraftverk som gir oss elektrisitet igjen?
Hadde det mest «energieffektive» vaert å sende vannkraft direkte til Europa – i stedet for å eksportere maksimalt med klimautslipp til utlandet – for så å skryte av vår «rene» olje- og gassproduksjon?
Sverdrup gjentar påstanden om at gass har fortrengt kull. Statistikken viser at det er veksten i fornybar energi som har erstattet kull mest. I foregangslandet, kullnasjonen Storbritannia, er det nå gass som er blitt verstingen i kraftmiksen. Etter at kull er helt borte, jobbes det nå med å fjerne gassen. Husk at miljøgevinsten ved å fjerne gass med fornybar er like stor som å fjerne kull med gass, som en utleder av en pressemelding fra Equinor 21. februar i år.
Det er en vanlig oppfatning at gasskraftverk kan vaere svingprodusent når det er vindstille og regnfullt vaer, som Sverdrup skriver. Forutsetningen er et stort, uavhengig gassmarked som kan forsyne verket i korte perioder. Dersom kraftverket primaert er knyttet opp mot kapitalintensive forsyningskilder, som offshore gassfelt med rørledninger, forsvinner fleksibiliteten. Her kan man ikke la gassleveransene stoppe opp i trekkfullt klarvaer. Etter hvert som gass fases ut i flere og flere land, vil norsk gass som svingprodusent sannsynligvis vaere et økonomisk, sørgelig kapittel.
Men det er jo en vakker historie at fornybar og norsk gass utfyller hverandre. Dette eventyret om «Skjønnheten og udyret» skal vi nok få høre mange ganger nå som Equinor utnytter både gass og – for øvrig meget imponerende – vind.
En kan få enorme kraftmengder fra fornybar energi. I Danmark kommer allerede i dag nesten halvparten av elektrisitetsforbruket fra vindmøller. Kullperioden i mange land kan bli trukket ut i tid slik at en gradvis og direkte overgang til fornybar energi blir mulig. Hvorfor investere i en kostbar gassepoke nå en kan hoppe over den? En slipper da å importere dyr gass, samt å ha gasskraftverk stående i beredskap.
I dette perspektivet er det interessant å trekke frem Norges vannkraftmagasiner som en mulig svingprodusent, samt utvikling av store batterier, plassert regionalt eller lokalt hos forbrukerne, som buffere.