SV-politiker vil la deg bore etter olje i Lofoten (i alle fall på spillebrettet)
SPILL: I dette brettspillet kan du få med deg en kompis og åpne Lofoten og Vesterålen for oljeutvinning.
Plattformene er allerede oppstilt på Ekofisk-feltet. Det var her oljeeventyret startet for 50 år siden. Dermed er det naturlig at alle spillerne i brettspillet «Offshore» begynner med en egen oljerigg her. Målet med spillet er å utvikle stadig flere felt, bore etter olje og gass og på den måten samle flest mulig seierspoeng.
Vanskelighetsgraden kan sammenlignes med andre kjente familiebrettspill som «Ticket to Ride» og «Settlers».
Gjenskaper oljehistorien
– Oljebransjen skiller seg ut ved at det både er konkurranse og samarbeid mellom selskapene. Dette er et element jeg hadde lyst til å gjenskape i spillet, forteller Thor Egil Braadland.
Han har tidligere jobbet 12 år på Stortinget som politisk rådgiver for SV. Nå i høst gir han ut brettspillet hvor spillere samarbeider om å utvikle kjente olje- og gassfelt i Norskehavet. Spillideen har han arbeidet med i fjorten år. Spillet har mange mekanikker som folk med erfaring fra oljå vil kjenne seg godt igjen i.
For å lykkes, er man avhengig av å inngå samarbeidsavtaler med medspillerne og benytte forskjellige typer teknologi for å få mest mulig igjen for boreoperasjonene. Her kan man blant annet bruke gassinjeksjon, condeep-plattformer og nordsjødykkere.
Kontroversiell utbygging
Du har mulighet til å bygge ut felt alene, men som regel lønner det seg å slå seg sammen med en av de andre rundt bordet. Slikt kan det bli engasjerende diskusjoner og forhandlinger av.
– Hvis storesøster ikke vil bygge ut Lofotoen og Vesterålen av prinsipielle årsaker, kan det fort bli litt trøbbel, sier Braadland med glimt i øyet.
Det omstridte området er nemlig tilgjengelig for oljeutvinning i spillet, til tross for Braadlands politiske tilhørighet. Muligheten er der mest som en morsom gimmick. Kjente SV-politikere som Hallgeir Langeland og Eirik Faret Sakariassen har allerede kjøpt spillet.
– De synes bare det er løje, men de er nok samtidig fornøyde med at spillet er det eneste stedet hvor det faktisk er lov å utvinne olje i Lofoten og Vesterålen, sier Braadland.
Utsolgt fra forlaget
Han kan melde om stor interesse for spillet, spesielt her i regionen. Nylig var 125 engasjerte brettspillere samlet til brettspilltreffet Spill-O-Rama på et hotell i Stavanger. Her ble det arrangert egen turnering i «Offshore» og mange fikk utlevert sine forhåndsbestilte eksemplarer.
– Det var til og med en nede i resepsjonen som kjøpte spillet bare fordi noen hadde gått forbi med en kopi, sier Braadland.
Førsteopplaget på 1000 eksemplarer er allerede utsolgt fra forlaget, og det diskuteres nå om det skal trykkes opp mer.
Les anmeldelsen av «Offshore» og en bråte andre nye spill i Aftenbladets store brettspilltest som publiseres i Magasin lørdag 30. november!
Line Nyborg: Hund som ser ned. Roman. 188 sider. Cappelen Damm.
En noe kryptisk tittel som «Hund som ser ned» kan kanskje, sammen med tilegnelsen til Vasant Swaha («guruen i granskauen»), sende tankene til det eksperimentelle. Men Line Nyborgs (f. 1969) roman er tvert om en konvensjonelt fortalt historie om den noen og førti år gamle jeg-fortelleren Siv, som for tre år siden forlot hus og mann, og nå bor i en trang leilighet sammen med tenåringssønnen Adam. Han spiller stort sett dataspill, om ikke «hele brød, kyllinger, hamburgere og salamipakker forsvinner inn i kroppen hans».
Siv tror ikke på parforholdet mer, men det forenkler ikke akkurat tilvaerelsen at hun har forhold til to menn som trekker henne i ulike retninger. Even, som knapt er tretti og som hun møter på onsdagsyogaen, har ikke hørt om Proust og har ord som shit og sweet i hverdagsvokabularet. Erik er på hennes egen alder, prøver litt for hardt, men er en hjelpsom praktiker som ordner småting for henne, bl.a. en dør som har gått av hengslene, symboltungt nok. Even vil ha en milf når det passer ham, Erik vil ha en kjaereste og Siv vet ikke riktig hva hun vil.
Hun er full av knuter, bekymringer og utilstrekkelighetsfølelse. Hun er tekstforfatter i et reklamebyrå, men kommer til kort der også og har en sjef med liten forståelse for alenemødres utfordringer.
Nyborg er god i skildringen av disse litt klossete møtene og nølende dialogene mellom usikre, søkende mennesker, og skildrer både reservasjon og hengivenhet, lidenskap og kjølighet like overbevisende. Ofte nesten lammes Siv av en følelse av at «alle bare går rundt og later som om alt er i skjønneste orden». Hun føler seg underlegen, andre barn har «fedre og besteforeldre, og dette slepet av penger og trygghet og visshet, denne minen som viser at de er noe», mens hun og sønnen «baerer preg av å mangle noe grunnleggende». Vendepunktet inntreffer da en av de mange bekymringene hun har for sønnen, faktisk slår til.
Det hele er fortellerteknisk elegant og solid. De korte avsnittene gir en opplevelse av hurtig fremdrift og effektiv veksling mellom rammefortelling og supplerende tilbakeblikk, og samtidig tilføres teksten en tiltalende langsomhet av det enkle og tidvis poetiske språket. «Hund som ser ned» er en fortelling om grenser og overskridelser, tenåringer og foreldre, rollemodeller og mangelen på dem, overgangstilstander og nye muligheter, gjenkjennelig for alle som har kjent på en følelse av utilstrekkelighet – eller hatt en tenåring i huset.