Gøy for de bilgale, ikke så mye mer
FILM: «Ford v Ferrari» er en film som byr på rikelig med brølende motorer og høy fart, men det holder ikke helt i mål.
Ford v Ferrari
Sjanger: Biografi / Action / Drama. Skuespillere: Christian Bale, Matt Damon, Caltriona Balfe, Jon Bernthal, Josh Lucas. Regi: James Mangold. USA, 2019. Lengde: 2 t. 32 min. Aldersgrense: 9 år.
«Ford v Ferrari» er basert på den sanne historien om sportsbilen GT40s tilblivelse, og om noen av dem som var involvert i utviklingen og de påfølgende konkurransene. Om man er Ferrari-entusiast kan det godt hende at man vil føle seg litt snytt om man bare har lest tittelen på filmen, for «Ford v Ferrari» er i stor grad en Ford-film. Man får riktignok se og høre litt til de italienske kraftpakkene i filmens andre del, men først og fremst handler det om da den amerikanske bilgiganten Ford bestemte seg for å satse på sportsbiler tidlig på 1960-tallet. Taktikken i første omgang var å kjøpe opp Ferrari, som var i økonomiske vansker, men da dette ble bryskt avvist, var plan B å i blåse de arrogante italienerne av banen.
Ford hyret den tidligere racingsjåføren Carroll Shelby (Matt Damon), som slo seg sammen med en annen genial sjåfør, Ken Miles (Christian Bale), for å konstruere en bil som var rask nok til å vinne det kjente 24-timers billøpet Le Mans i Frankrike.
To og en halv time har regissør James Mangold brukt på å vise folk som skrur og prøvekjører, mens andre folk krangler og konspirerer på kontorer som ligger fjernt fra alt som lukter av bensin og motorolje. Det blir altfor lenge, mest fordi Mangold ikke lykkes med å skape noen rollefigurer det er lett å engasjere seg i. I stedet får vi en masete og langdryg historie som viser kontrasten mellom pengefolkene og motorentusiastene, og det er åpenbart hvem vi skal heie på. Problemet er bare at forsøkene på å forklare hva det er som driver disse bilelskerne, som setter liv og helse på spill for å bli best i verden, blir redusert til det rent klisjépregede og knapt nok det.
Dette er en maskulin historie på godt og vondt, hvor menn slåss på tørre nevene og så er de venner igjen, mens damene, i den grad de finnes i dette universet, er redusert til litt masete pynt. Sånn sett kan man si at filmen lever opp til forventningene. Dette er en rølpete og karikert guttehistorie hvor morske menn skuler på hverandre under sinte øyenbryn mens de kjører i 300 km/t. Underholdende nok i mindre mengder, men ganske monotont i lengden. Slik det sikkert også er å se på et 24 timer langt billøp.