Lettvint og bråkete korrupsjons-action
FILM: «Black and Blue» er spennende nok, men klarer aldri å vise mer enn overflaten av sin tematikk.
Black and Blue
Sjanger: Action / Krim / Drama / Thriller. Skuespillere: Naomie Harris, Frank Grillo, Mike Colter, Tyrese Gibson. Regi: Deon Taylor. USA, 2019. Lengde: 1 t. 48 min. Aldersgrense: 15 år.
Dette er en av de filmene som prøver å si så mye samtidig at den til slutt bare babler usammenhengende. Tittelen «Black and blue» spiller på hovedpersonen, en ung, svart kvinne som akkurat har begynt å jobbe i politiet i New Orleans. Alicia (Naomie Harris) har en fortid i et belastet miljø, hun har ingen familie, og har lagt bak seg noen år som soldat i Afghanistan. Hun tar fatt på jobben med den typen idealisme som ofte er forbeholdt nykommerne, og blir fort satt på plass.
Handlingen settes i gang på Alicias første kveldsvakt med en ny partner. Han ber henne vente i bilen mens han går inn i en øde lagerbygning for å møte en informant. Men så hører hun skudd, og følger dermed etter ham, ubegripelig nok uten å varsle operasjonssentralen. Her ser hun noe hun ikke skulle sett, og snart jakter store mengder skurker på begge sider av loven på henne.
I løpet av ganske kort tid er regissør Dean Tyler innom mange ulike temaer: Hvordan svarte behandles av politiet, hvordan politiet blir mottatt i New Orleans’ røffere nabolag, i såkalte no go-zones, intern politijustis hvor man dekker over hverandres feil, korrupsjon og mafiavirksomhet. Man kunne lest det som en ganske krass samfunnskritikk. Dessverre rekker ikke Tyler å gå i dybden, for dette er først og fremst en actionfilm i høyt tempo, hvor lettvinthetene og klisjeene står i kø for at ligningen skal gå opp. Resultatet er en bråkete og handlingsmettet film, som ofte er spennende, men også temmelig forutsigbar. Harris gjør en god jobb i hovedrollen, men har for lite å spille på til at den blir spesielt minneverdig.