Norge bør sende soldater til Mali
KOMMENTAR: Hvorfor vi bør sende freds- og sikkerhetsbevarende styrker til Sahelregionen i Afrika. i Sahel-området.». Spørsmålet er snarere om vi skal øke innsatsen, ved å ta del i den fransk-ledede operasjon Barkhane som bistår regionens regjeringer i kampen mot terror.
Stolte tradisjoner
Norge har lange og stolte tradisjoner for å bidra med fredsbevarende styrker. Ikke minst i Libanon, der vi hadde en sterk tilstedevaerelse med til sammen 22.441 soldater gjennom en periode på 20 år. Det var neppe noe avgjørende poeng hvorvidt Norge hadde nasjonale interesser i landet, da regjeringen Nordli gikk med å delta i Unifil-styrken sammen med blant andre franskmennene.
Terroreksperten Loretta Napoleoni uttalte i Aftenbladet sist høst at den økende terrorismen i Sahel-regionen er et resultat av klimaendringene. «Terrorgruppene er et direkte resultat av skjevdelingen av den globale velstanden og klimaendringene. Vil vi gjøre noe med dette, må godene fordeles annerledes og vi må gjøre alt vi kan for å bremse klimaendringene», mener hun.
De islamistiske terrorgruppene i Sahel er langt på vei importert fra Libya, etter at landet brøt sammen som følge av diktatoren Muammar Gaddafis fall i oktober 2011. Vaepnede grupper med tilknytning til al-Qaida og IS herjer i en gråsone mellom terror og kriminalitet. Bare i Burkina Faso, Mali og Niger har det vaert en femdobling i antall terrordrap siden 2016. I fjor ble 4000 personer drept i slike overfall i de tre landene, mens tallet var 770 i 2016.
3,9 millioner personer bare i Mali har behov for humanitaer hjelp, melder FN-organisasjonen IOM, International Organization for Migration. Om lag 200.000 av landets innbyggere er fordrevet fra sine hjem og er på flukt i inn- eller utland.
FNs utsending til Vest-Afrika, Mohamed Ibn Chambas, sier at «den voldsomme økningen» i terrorangrep undergraver tilliten til myndighetene i en rekke land.
Dermed er det to spørsmål som melder seg: Det ene er om vi ut fra et humanistisk perspektiv kan sitte i ro og se denne utviklingen eskalere, det andre er hvilke følger dette kan få for oss europeere. Desto mer destabilisert Sahel-regionen blir, desto større blir flyktningproblemet.
Nye tider, nye strukturer
Anniken Huitfeldt (Ap) er leder i utenriksog forsvarskomiteen på Stortinget. Hun sier til Aftenposten at partiet skal vurdere dette grundig, men advarer mot å spre norske ressurser for tynt, saerlig til områder der Norge har begrenset erfaring og kompetanse. Først og fremst bør Norge sikre det som er oppnådd sammen med Nato i kampen mot IS i Midtøsten, mener Huitfeldt. Norge har for øyeblikket 70 militaere i Irak.
I en tid der en viss amerikansk president får Nato til å knake i sammenføyningene, er det fornuftig at Norge orienterer seg mer mot et europeisk, sikkerhetspolitisk samarbeid. Dette bør også vaere gangbar mynt for utenriksminister Ine Eriksen Søreide.
«Vi må vi jobbe på andre måter enn før, og i noen sammenhenger søke nye samarbeidspartnere», sa utenriksministeren til Aftenbladet i 2018.
Macrons invitasjon til å delta i fredsog sikkerhetsbevarende operasjoner i Mali er i tråd med utenriksministerens strategi og kan gi Norge flere bein å stå på i en tid der de etablerte, internasjonale strukturene er begynt å forvitre.
Imens skrumper åkrene og beitemarkene inn. Temperaturen stiger. Det gjør fattigdommen, kriminaliteten og terroren også.
Kan gi Norge flere bein å stå på i en tid der etablerte, internasjonale strukturer er begynt å forvitre.