Familien King spiser mindre kjøtt – for klimaet sin del

STAVANGER: Kjøttfrie dager er ikke lenger for de ekstreme. I det nye tiåret kommer mange til å spise mindre kjøtt, mener eksperter. Familien King i Hillevåg har utvidet sin vegetarmeny fordi de er opptatt av klimaet. – Vi har mer matglede og lager mer mat nå, sier de.

– Kan jeg få prøve å hakke løk, spør Kristoffer King (7).

– Ja, men vaer forsiktig. Dette er en veldig, veldig skarp kniv, sier pappa Matthew.

Kristoffer legger en sjalottløk på den lille svarte skjaerefjøla og holder kniven stødig i høyre hånd. Han skreller og hakker, før han legger løken i ei gryte og surrer den i olje.

Rundt ham på benken ligger mais, paprika, tomat, gulrot, erter, ris, linser og poser og glass med koriander, gurkemeie og spisskummen. Men ikke noe kjøtt. I dag er middagen vegansk. Det skal bli indisk daal.

Mange vil kutte kjøtt

Det siste året har kjøtt vaert stadig sjeldnere på menyen hos familien i Hillevåg.

Eksperter mener dette er en trend som vil fortsette langt inn i det nye tiåret. I en rekke undersøkelser svarer forbrukerne at de vil kutte inntaket av kjøtt. y Undersøkelsen «Norske Spisefakta» 2018: 24 prosent sa at de ville spise mindre kjøtt. I utvalgte grupper var andelen opp mot 40 prosent y Samme undersøkelse sa at 22

prosent har kjøttfrie dager. y Sentio-undersøkelse for avisa Nationen i 2019: 50 prosent av dem som svarte i Oslo, sa at de ønsker å spise mindre kjøtt. y I samme undersøkelse svarte 16 prosent på landsbygda at de ønsker å spise mindre kjøtt.

Grunnen til at folk flest spiser mindre kjøtt, er ikke at de har blitt flinkere til å holde nyttårsforsettene.

Forklaringen er at mange har blitt mer opptatt av at maten de spiser skal vaere baerekraftig, og de ønsker å bidra til lavere utslipp av klimagasser.

Klima trumfer helse

– Klima trumfer faktisk helse. Det er ingen tvil om at folk ønsker å redusere kjøttforbruket. Dette vil fortsette inn i neste tiår. Ønsket er drevet mest av hensyn til klima, sier John Spilling.

Seniorkonsulenten i Ipsos jobber med undersøkelsen «Norske Spisefakta» som har kartlagt nordmenns spise- og drikkevaner siden 1985. Trenden om kjøttreduksjon så han for alvor for to år siden.

– For seks år siden var det liten bekymring rundt dette. Det er sannsynlig å se en ytterligere økning knyttet til kjøttreduksjon når ny undersøkelse kommer i mars 2020, sier Spilling.

Også ifølge rapporten Kjøttets tilstand 2019, synker kjøttforbruket vårt. Beregninger gjort av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), viser at det beregnede kjøttforbruket per innbygger er det laveste på sju år – men nedgangen er foreløpig minimal.

Også i den første klimarapporten for Sør-Rogaland, som Lyse la fram på Solamøtet denne uken, ble det pekt på at kjøttproduksjonen må reduseres som ett av flere tiltak for å få ned klimautslippene.

Mindre kjøtt

Familien King kuttet først ned på storfe og kjøttdeig.

– Så begynte vi å kjøpe mer alternative produkter, og fant ut at det er mye å velge mellom, sier Susanna King.

Matthew King sier at hans motivasjon for å kutte ned på kjøtt først og fremst handler om klima.

– Tidligere spiste jeg ganske mye kjøtt. Men jeg har blitt mer og mer bevisst på hvor mye ressurser som trengs for å produsere kjøtt, sier han.

– Det har vaert en liten prosess. Men når vi leser om dette, føler vi

I den første klimarapporten for Sør-Rogaland, som Lyse la fram på Solamøtet denne uken, ble det pekt på at kjøttproduksjonen må reduseres som ett av flere tiltak for å få ned klimautslippene.

at å kutte i kjøttforbruket er rette veien å gå, sier hun.

Nå spiser de kjøtt omtrent to dager i uken, fisk to dager i uken og vegetarisk resten. Matthew fisker selv, så familien har ofte kortreist fisk på bordet.

– Vi føler ikke at det er en forsakelse å spise mindre kjøtt, men synes heller at det har utvidet vår meny. Vi har mer matglede og lager mer mat, sier Susanna.

Hvor kommer maten fra Annechen Bahr Bugge er forsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet. Også hun tror kjøttforbruket vil reduseres noe – saerlig blant kvinner og unge.

– Begrunnelsen er ulik; faerre pølser for egen helses skyld. Mindre rødt kjøtt ut fra et klimaperspektiv, sier Bugge.

Samtidig mener at hun produktbiografi vil vaere et nøkkelord det kommende tiåret.

– Forbrukerne vil stille høyere krav til innsikt og kunnskap. De vil vite hvor maten de spiser kommer fra, hvordan den er produsert – og om produksjonen har hatt negativ innvirkning på omgivelsene, sier Bugge.

Og selv om ryktet til norsk matproduksjon har fått seg noen skudd for baugen, for eksempel som følge av dokumentaren om svineproduksjon i fjor, mener Bugge forbrukernes økte bevissthet er en gyllen anledning for norsk matvarebransje.

– Norske bønder har i utgangspunktet høy tillit. Økte krav fra forbrukerne betyr gode kår for å synliggjøre norsk mat ytterligere, sier Bugge.

Klimavennlig produksjon Partner og kreativ leder i markedsanalysebyrået Opinion Ole Petter Nyhaug, sier også deres undersøkelser viser at nordmenn ønsker å redusere kjøttforbruket. Han tror etterspørselen etter vegetarmat vil øke noe inn i det nye tiåret, samtidig trekker han fram at den teknologiske utviklingen vil føre med seg nye og mer klimavennlige metoder for produksjon av kjøtt.

– De siste årene har folk blitt mer åpne for kunstig framstilling av kjøtt og genmodifisert mat. I takt med at det vil bli utviklet nye måter å produsere kjøtt på, som vil føre til lavere utslipp av klimagasser, tror jeg vegetarveksten etter hvert vil avta. Folk ønsker å spise kjøtt hvis vi med ny teknologi får løst både problemet med klima og helse, sier Nyhaug.

Blir tatt på alvor

Matblogger og kokebokforfatter Mari Hult sier hun merker en økende interesse for vegetarmat ved økt trafikk på bloggen, flere følgere på Instagram og nye opplag av bøkene.

Hun forteller samtidig om en annen endring.

– Jeg blir tatt på alvor. Det er enklere å vaere veganer og vegetarianer enn for fem år siden, og det blir enklere for hvert år. Butikker og restauranter legger til rette for deg, i stedet for å betrakte deg som en plagsom kunde/ gjest. Det er mye å velge i både av veganske ferdigprodukter og erstatningsvarer i butikkene. Tidligere måtte jeg byen rundt for å gjøre ukehandelen, nå finner jeg det meste på Bunnpris borti gata, sier hun.

Hjemme hos familien King, kan barna ofte ikke kjenne forskjell på om de spiser kjøtt eller ei. Kristoffer ramser opp at han liker pølse og pizza.

– Jeg liker vegansk pølse også, sier han.

– Jeg liker sushi! Og tomat, eple og appelsin, sier Michael (9).

Holdningsendring

Mamma Susanna forteller om det hun mener er en holdningsendring.

– Før tenkte jeg at vegetariske og veganske produkter er for de spesielt interesserte. Nå tenker jeg tvert om, det er for alle. Det gjør at vi utvider menyen.

– Bruker dere mer tid på matlaging enn før?

– Nei. Det tar mer tid når vi prøver en ny oppskrift, men vi veksler mellom å lage mat fra bunnen og å bruke ferdigmat, sier Susanna.

– Jeg synes ikke forskjellen mellom å lage vegetarisk lasagne og vanlig lasagne er stor, sier Matthew.