EU skal bruke nesten et helt oljefond på grønn omstilling
BRUSSEL: Når EU-kommisjonen formelt legger fram sin grønne giv, er det med en finansieringspakke på størrelse med det norske oljefondet – 1 billion euro.
Det er mye som skal på plass dersom hele EU skal nå målet om karbonnøytralitet innen 2050. Derfor følger det flere fond og finansieringsordninger med når Ursula von der Leyen skal få med unionen på sin «grønne giv».
I løpet av de neste ti årene skal det altså investeres rett oppunder 10.000 milliarder norske kroner etter dagens kurs. Dette omfatter både offentlige midler, bidrag fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) og private investeringer. Kommisjonen vil bruke en firedel av budsjettet sitt på å takle klimaforandringene.
– Månelanding Omstillingsplanen, som har fått navnet «green deal» – eller «grønn giv» på norsk – ble presentert kort tid etter at von der Leyen og hennes kommisjon tok over i desember. Den inkluderer én million ladestasjoner for elbiler innen 2025, nye utslippskrav, skogplanting, utvidelse av kvotesystemet, satsing på havvind og et gigantfond for rettferdig omstilling.
– Dette er Europas månelanding, sa von der Leyen den gangen. Hun understreket samtidig at målet er å kutte utslipp, ikke arbeidsplasser.
– Jeg er overbevist om at den gamle vekstmodellen, som bygger på fossile brensler og forurensning, er utdatert. Den europeiske grønne given er vår nye vekststrategi.
Politisk komplisert
Men selv med store summer til rådighet, kreves det også politisk vilje til endring. På toppmøtet i desember ble EUlandenes ledere nesten enige om klimanøytralitet innen 2050, men gjorde et foreløpig unntak for Polen. Målet er at også polakkene slutter seg til rekkene i løpet av våren.
Polen er ett av flere land i Øst- og Sentral-Europa der kull fortsatt er en viktig energikilde. I tillegg er mange arbeidsplasser knyttet til utvinningen av kull. Rundt 237.000 mennesker i EU har kullrelaterte jobber.
Det er heller ikke full enighet om hva som er akseptabel grønn energi. Frankrike, Tsjekkia og Ungarn forsvarer fortsatt bruk av kjernekraft, mens land som Luxembourg og Østerrike ikke vil «grønnvaske» den energikilden.
(NTB)