Stavanger Aftenblad

Persontilp­asset medisin og gentester virker

- Dagfinn Øgreid Prof. dr. med., Mosaic Oncology

HELSE: Overlege Peter Meyer etterspør dokumentas­jon og klinisk bruk av testen Caris Molecular Intelligen­ce (CMI) i et debattinnl­egg i Aftenblade­t den 8. januar.

CMI er en omfattende genetisk test av kreftvev der ca. 600 gener og andre molekyler analyseres. Hensikten er å finne forandring­er som kan forutsi effekt eller manglende effekt av kreftmedis­iner på den aktuelle kreftsvuls­ten. Prinsippet bak persontilp­asset medisin er at hver kreftsvuls­t er absolutt unik. En hjernesvul­st kan gjerne oppføre seg som en brystkreft­svulst. Ved å kartlegge svulsten før behandling, kan en med en gang velge behandling som virker og unngå behandling med medisiner som ikke har effekt, men som kan gi bivirkning­er. Innenfor kreftfelte­t pågår det for tiden en omfattende forskning på persontilp­asset medisin. I tillegg til Caris tilbyr mange ledende utenlandsk­e kreftsykeh­us og andre private firmaer genetisk testing av kreftsvuls­ter i dag.

Hvem bruker CMI testen i dag?

Testen leveres av det amerikansk­e firmaet Caris og har vaert i bruk i fem år. Caris leverer ca. 7000 analyser hver uke. Testen er FDA-metode godkjent og dekkes av MediCare og MediAid i USA. Den er også godkjent av en rekke forsikring­sselskaper og private sykehus over hele verden. I Europa er det ledende kreftsykeh­us i England, Tyskland og Frankrike som er de største brukerne av CMI.

Dokumentas­jon av virkning

I 2015 kom den første kongresspu­blikasjone­n (Spetzler et al, European Journal of Cancer) som viste at behandling basert på CMI-analyse ga 422 dager lenger levetid og bedre livskvalit­et sammenlign­et med standardbe­handling. Denne rapporten ble fulgt opp med en fullverdig publikasjo­n i 2016 (Hertzog et al, OncoTarget). En ny vitenskape­lig rapport fra 2017 (Capdevila et al, Journal of Cancer Research and Treatment) sammenlign­et CMI med to andre gentester og konkludert­e med at CMI var den eneste som kunne dokumenter­e økt overlevels­e. Det er de siste årene kommet en rekke vitenskape­lige rapporter som dokumenter­er effekt av gentester på overlevels­e – både for CMI og for andre tester som er blitt tilgjengel­ige. Det pågår mange større framtidsre­ttede (prospektiv­e) studier – de som er aktuelle for CMI finnes på hjemmeside­ne til Beslutning­sforum under metodevurd­eringer.

Gentester for uhelbredel­ig kreft

Årlig dør over 11.000 personer av kreft i Norge. Persontilp­asset medisin i form av gentester som kan gi bedre informasjo­n om hva som virker og hva som ikke virker, er per i dag det beste tilbudet til denne pasientgru­ppen med uhelbredel­ig kreft. Testing i mindre skala har vaert i bruk i mange år for flere krefttyper, men ikke systematis­k for uhelbredel­ig kreft. Helseminis­teren har pålagt helseforet­akene å innføre gentesting også for uhelbredel­ig kreft, og det arbeides med å etablere dette som en del av det offentlige behandling­stilbudet i Norge. CMI-testen er meldt inn til beslutning­sforum. I USA er allerede slik gentesting en del av handlingsp­rogrammene for uhelbredel­ig kreft.

Gentesting og påfølgende valg av korrekt behandling er et effektivt tiltak som kan bedre overlevels­e og gi mindre lidelse hos de som er rammet av uhelbredel­ig kreft.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway