Veien ut til større markeder
GRØNT SKIFTE: Et av de største hindrene for å skape store, lønnsomme grønne selskaper er at vi er for få her i Norge. For virkelig å bidra til et godt globalt klima og skape store nye inntektsgrunnlag må vi lage snarveier for bedriftene ut til internasjonale markeder.
Siri M. Kalvig
Den nye EU-sjefen Ursula von der Leyen har sparket i gang Europas «Green Deal». Hennes visjon er å lage verdens første klimanøytrale kontinent innen 2050. Ursulas hundredagers-plan inneholder detaljer om hva Europas grønne avtale i praksis innebaerer. Sannsynlige tiltak er å redusere antall gratiskvoter, kreve kvoteplikt for flere industrier, karbontoll og styrke klimamålene for et samlet Europa mot 2030. Selv om innholdet ikke er klart, kan vi allerede nå slå fast at EUs forsterkede klimapolitikk vil påvirke også oss i Norge.
De norske saeregenhetene
Mens de fleste andre Europeiske land prøver å få til store utslippskutt i strømproduksjonen, har vi allerede ren vannkraft. Vi må tenke annerledes. Vi må ta de store kuttene innenfor transport, jordbruket, prosessindustrien og oljeproduksjonen.
Selv om Norges spesielle energisituasjon gjør det krevende å få til hjemlige klimakutt betyr Paris-avtalen og EUs klimaoffensiv nye muligheter for teknologisk innovasjon og verdiskaping her hjemme. Norges saeregenheter gir oss både fortrinn i det grønne skiftet og skaper noen ekstra hinder.
Vi må nå større markeder
For å bygge store selskaper trengs mange kunder. Veien fra teknologiutvikling til kommersialisering går som regel via et hjemmemarked. Jovisst er vi er en del av et europeisk og internasjonalt marked, men det er større barrierer for vekst om bedriften som skal vokse er lokalisert i en av Norges byer sammenliknet med en plassering midt i hjertet av Europa.
I Europas nordligste hjørne i et langstrakt land med litt over fem millioner innbyggere er vi spredt langt fra hverandre geografisk. Skal du reise fra Stavanger til Tromsø, tar det fort seks timer med reisetid – flytid og mellomlandinger medregnet og åtte timer med tog fra Stavanger til Oslo. Medlemslandene i EU utgjør over 500 millioner mennesker, og du kommer deg raskt til forretningsbyene enten det er Paris, Brussel, Berlin eller London. Toget mellom Paris og London tar bare drøye to timer!
Konkurransefordeler
Mens vårt lille hjemmemarked kan gjøre kommersialisering og vekst vanskeligere, har vi konkurransefortrinn når Europa skal utvikle en klimanøytral verdensdel. Saeregenhetene blir til konkurransefordeler. Saeregenhet nummer en er all den rene kraften vår, deretter den unike maritime kompetansen og kunnskapssamfunnet vårt. Som det statlige klimainvesteringsfondet treffer vi mange internasjonale selskaper som nettopp ser på Norge som en spennende lokasjon for bla. kraftkrevende ren industri. I Ursulas karbonnøytrale Europa må det produseres enda mer ren strøm, det må produseres hydrogen, det trengs mer aluminium, mer ren datalagringskraft, vi må lagre karbon og vi må kanskje fange karbon fra atmosfaeren. Vi må få billigere flytende vindenergi og enda mer mat fra havet.
Alt dette og mer kan Norge tilby. Når selskapene når kommersialiseringsfasen trengs det mer vekstkapital og en vei ut til større markeder. Akkurat denne typen risikokapital er det for lite av i Norge. Ved å tiltrekke internasjonale medinvestorer og fond, som selv sitter på et stort og bredt teknologinettverk internasjonalt, kan vi bygge intellektuelle kapitalbroer til resten av verden.
Personlig kontakt og tillit
Vi kommer nemlig aldri utenom nettverk og personlig kontakt. I større grad enn børsnoterte investeringer handler unoterte risikokapitalinvesteringer om tillit og nettverk. Tillit til teamet i selskapene som skal gjennomføre de tunge løftene, det er å bygge lønnsomme teknologiselskaper. Nettverk til andre investorer som bidrar med kapital og kunnskap.
Nysnø gjør nå sin første internasjonale fondsinvestering i ArcTern Ventures. Dette er et kanadisk venturekapitalselskap som investerer i teknologiselskaper som løser klimautfordringene. Den offensive europeiske energipolitikken gjør at ArcTern nå ser til Europa og har peilet seg ut Norge og Oslo som ankeret for deres europeiske investeringsoffensiv. Med slike etableringer får vi et effektivt økosystem for risikokapital med høy kompetanse her i landet, og vi bygger kapitalbroer som fungerer som snarveier til større markeder.