Kvinnestyrt kommunal kunst
KJØNN: I utvalet som bestemmer kva kunst Stavanger kommune skal kjøpa inn, møter det nesten ingen menn.
I 15 av dei 16 fullførte kunstprosjekta Stavanger kommune gjennomførte i fireårsperioden 2015 til 2018, var konsulentane som valde ut kandidatane kvinner. På fjorårets siste møte i Kunstutvalet møtte to menn – og 14 kvinner.
– Gjennom åtte år har eg enten vore den einaste mannen på møta, eller så har Arnt Heikki Stenbakk (Ap) vore med. Dei andre er stort sett kvinner. Eg ville gjerne hatt meir kjønnsmessig balanse. Meir mangfald i kunstutvalet, seier Bjarne Kvadsheim (Sp).
Før jul blei han valt til sin tredje periode som representant i Stavanger kommunes kunstutval. Utvalet har som oppgåve å setja og gang og gjennomføra kunstprosjekt i kommunale bygg – og vera rådgjevande organ i saker som gjeld kunst i byens uterom.
Kunst til folket
Kvar gong Stavanger kommune set i gang eit byggeprosjekt blir to prosent av byggekostnaden – maksimalt 1 million kroner – sett av til kunst. Skal det til dømes byggast ein ny skule, eit idrettsanlegg eller ein aldersheim, får ein kunstnar i oppdrag å vera konsulent. Kunstkonsulenten hentar inn forslag frå to-tre andre kunstnarar, i ein lukka konkurranse om kven som får utsmykkingsoppdraget.
På det siste møtet før jul 2019 godkjende til dømes utvalet kunstprosjektet «Mitt skip er lastet med» av Marie Buskov for utsmykking av Buøy skole.
Det er Kunstutvalet som til slutt er jury. Der sit tre politikarar, éin kunsthistorikar og éin representant for kunstnarane. To av dei tre politikarane har sidan 2015 vore menn. Resten av dei som har stilt på møta, i diverse funksjonar, har stort sett vore kvinner. På dei fem møta kunstutvalet gjennomførte i 2019 møtte det i snitt 2,6 menn og 10,2 kvinner på kvart møte.
– Alle som stiller på møta har ikkje stemmerett. Men eg ville uansett hatt betre kjønnsmessig balanse. For det kan jo henda at kvinner og menn ser litt ulikt på ulike kunstnariske uttrykk, seier Kvadsheim.
Kjønn i kunsten
Dei fleste medieoppslag om kjønn og kunst handlar om at menn er overrepresenterte. 10 av dei 10 bestseljande kunstnarane her i landet er menn. 90,5 prosent av inntektene frå vidaresal av kunst er knytt til kunstverk av mannlege kunstnarar. I faste utstillingar i kunst- og kulturhistoriske museum var under 11 prosent av arbeida laget av kvinnelege kunstnarar i 2010.
Men i innkjøpet av kommunal kunst i Stavanger er det altså kvinnene som dominerer. Også når ein ser på kven som til slutt vinn konkurransane og blir kjøpt inn. Årsrapportane frå 2015 til 2018 viser at Stavanger kommune kjøpte verk frå 15 kvinnelege kunstnarar og 11 mannlege kunstnarar på desse fire åra. Som gir ei kjønnsmessig fordeling på 58 prosent kvinner og 42 prosent menn.
Ikkje ein bevisst politikk
– Det er ikkje nokon bevisst politikk frå vår side at me skal bruka kvinner framfor menn. Men faktum er at det finst fleire kvinnelege enn mannlege kunstkonsulentar tilgjengelege, seier Inger S. Bjerga, som er rådgjevar i kulturavdelinga i Stavanger med ansvar for å finna kunstkonsulentar til dei ulike kunstprosjekta. Derimot
seier ho at det er ein bevisst politikk å bruka kunstkonsulentar frå Rogaland, som blir rimelegast når budsjetta er tronge.
Oversikta til Koro (Kunst i offentlege rom) viser at det per i dag er registrert 18 tilgjengelege kunstkonsulentar i Rogaland. 15 av dei er kvinner. Dei tre mennene er Kenneth Varpe, Martyn Reed og Alf Dale Wold.
– Eg er mest oppteken av at me skal ha breidde i kunstkonsulentane me bruker. Dei har kvart sitt nettverk, kvar sin bakgrunn og erfaring. Me vil gjerne bruka fleire og laera opp nye, og har nettopp hatt møte for å rekruttera nye kunstkonsulentar, seier Bjerga.
– Er ubalansen i kjønn eit problem?
– Me skulle gjerne hatt fleire menn.
Les i morgon: Kva seier kunstnaranes eigen organisasjon? Og kva tenkjer den einaste mannen som var kunstkonsulent for Stavanger kommune i perioden 2015 til 2018?
Det er ikkje nokon bevisst politikk frå vår side at me skal bruka kvinner framfor menn.
Inger S. Bjerga, rådgjever i kulturavdelinga