«Tripic skal hylles – og bare det»

KOMMENTAR: Men det er forståelig at fansens følelser er i full sving.

Etter at Aftenbladet mandag avslørte at Viking har mottatt et bud og at kaptein Zlatko Tripic er på vei bort, gikk det ikke mange sekundene før det kokte fullstendig over i kommentarfeltet under artikkelen og i sosiale medier.

Det var skuffelse, mistro, undring og vrede, men også de som skjønte at denne dagen dessverre ville komme og at Tripic fortjener denne muligheten. I går dro Tripic til Tyrkia for å fullføre overgangen.

Må se hele bildet

Selvfølgelig går det kaldt nedover ryggen på alle som er glade i Viking og ser hva han har betydd de to siste sesongene. Legger du til at Viking bare ser ut til å få rundt 4 millioner kroner for ham, når de nettopp cashet inn 15–20 millioner kroner for Kristian Thorstvedt, blir den vonde følelsen forsterket.

Men i denne saken er det viktig å se hele bildet og forstå forutsetningene for situasjonen som har oppstått.

I januar 2018 var Viking et nedrykket 1. divisjonslag uten midler til å forsterke laget. Savnet etter en rutinert haerfører, en kaptein med stor K, var stort.

Derfor var det knapt så Viking-trener Bjarne Berntsen kunne tro det da en spiller som Zlatko Tripic valgte å komme gratis til klubben for å restarte egen karriere og hjelpe Viking med den store oppgaven de sto overfor.

Selvfølgelig går det kaldt nedover ryggen på alle som er glade i Viking og ser hva han har betydd de to siste sesongene.

Viking hadde ikke noe valg

Tripic ble trigget av oppgaven. Han så at han ville få en sentral rolle, han kunne vaere ledertypen og vinnerskallen som med sin erfaring fra utlandet og Molde dro de andre med seg. En rolle han elsker.

Derfor godtok han også en lønn langt lavere enn han kunne fått andre steder. På mange måter investerte Tripic to år av karrieren for å muligens kunne høste senere.

Tripic leverte akkurat som han skulle – og vel så det. Viking rykket opp i første forsøk. Oppturen fortsatte i Eliteserien, men i fjor sommer hadde lyngdølen bare et halvt år igjen av kontrakten.

Det betyr at Viking-kapteinen fritt kunne valgt å signere for en annen klubb gjeldende fra 1. januar i år – helt gratis og uten at Viking fikk betalt.

Det manglet verken på interesse eller langt mer lukrative tilbud fra andre klubber, som for eksempel Brann og Vålerenga som begge var interesserte i ham. Men Tripic valgte å forlenge sin Vikingkontrakt med tre år.

Forutsetningen var at Viking ikke skulle stille seg i veien dersom det kom et tilbud fra utlandet som Tripic ønsket å hoppe på.

Selv om det ikke er lov å avtale faste summer eller klausuler for salg ut av Norge, og denne muntlige avtalen og forståelsen kan vaere i gråsonen, er det lett å se at Viking ikke var i stand til å diktere forutsetningene.

De måtte vaere velvillige og godta betingelsene som de var, og håpe det ikke dukket opp et bud fra utlandet, eller slippe Tripic gratis etter forrige sesong. Da velger de aller fleste klubbledere det første.

Zlatko Tripic er 27 år. Nå ønsker han å legge seg opp noen kroner gjennom den korte karrieren en fotballspiller har. I Tyrkia får han nå denne muligheten og en kontrakt som gir ham rundt 5 millioner kroner netto i året.

Totalen er verdt mye mer

Det beste hadde selvfølgelig vaert om Tripic ble vaerende og bidro til optimismen og alt det spennende som endelig skjer rundt Viking. Men i denne saken er jeg enig med klubbleder Eirik W. Henningsen: Tripic var her på lånt tid.

4 millioner kroner i overgangssum er selvfølgelig altfor lite for en spiller av hans kaliber. Men i dette tilfellet vil jeg legge verdien av det Zlatko Tripic har bidratt med de to siste sesongene inn i både regnestykket og potten.

Da snakker vi om helt andre summer. I både glede for fansen og kroner og øre for Viking.

Alternativet hadde vaert at Tripic aldri spilte for Viking.