Ja takk, begge deler
LEDER: Hvis Dagros blir grønnere, er det bra for alle. Landbruket og kjøttbransjen kan gå fra miljøversting til miljøfyrtårn.
Slakteribedriften Fatland i Ølen vil investere i anlegg for vegetarproduksjon. Hver uke sender bedriften nå ut 5–6 tonn kjøttfrie produkter, og volumet har økt med 50 prosent bare det siste året.
Over 100 millioner kroner skal Fatland investere i et anlegg for produksjon, trolig i Sandefjord. Bakgrunnen er naturligvis en økt etterspørsel etter kjøttfrie produkter hos kundene.
Samtidig har Gjesdals store kjøttbedrift, Jaeder, tro på kjøttfrie dager og satser på vegetarmat med åtte millioner kroner i forskningsmidler.
Det er svaert gledelig å se at etablerte og tradisjonelle kjøttbedrifter som Fatland og Jaeder evner å snu seg så raskt. Det er selvsagt ingenting i veien for at norske bønder kan levere råstoff til kjøttfri produksjon, slik de i dag leverer kjøtt. Dette er en naturlig respons på et marked i endring.
«Kjøttskam» og liknende begreper er dårlige. Ikke minst fordi de bidrar til polarisering i en viktig debatt om kosthold, dyrevelferd og ikke minst baerekraft.
En ny rapport som ble offentlig mandag denne uka, viser at i Sør-Rogaland står landbruket alene for nesten 30 prosent av utslippene av klimagasser. Dersom målene for reduksjon i klimaavtrykket fra landbruket skal kunne nås, er det nødvendig å se på driftsformen.
Produksjon av rødt kjøtt (storfe og sau) i stor skala er svaert ressurskrevende. Det kreves store mengder mat og vann for å produsere ett kilo kjøtt. Og i Norge er mye av kjøttproduksjonen helt avhengig av importert fôr, saerlig soyabønner fra Brasil. Enorme områder med regnskog hogges for å etablere nye soyaplantasjer. Transporten av fôret skaper også store utslipp i og utenfor Norge.
En nyorientering i landbruket, der hele naeringskjeden fra bonde til bord tar høyde for både nye spisevaner og nye krav til baerekraft, kan gi noe så sjeldent som en løsning som både tar hensyn til norsk matproduksjon og selvforsyning OG et mer klimavennlig landbruk.
Nøkkelen er å utnytte Norges egne beiteressurser bedre. Mer av kjøttproduksjonen må flyttes naermere den maten som vokser av seg selv. Bare tre prosent av Norge er dyrket. Men i norsk natur er det en overflod av gras i form av beite.
Støtten til norsk kjøttproduksjon bør dreies slik at den belønner bruk av utmarksbeite og demper bruken av importert fôr. Norsk kjøtt har en naturlig plass også på framtidens middagsbord, men også kjøttbransjen må endre seg.
Norsk kjøtt har en naturlig plass også på framtidens middagsbord, men også kjøttbransjen må endre seg.