Søkertallene til oljefag stuper
UTDANNING: Utdanningsminister Iselin Nybø (V) er ikke overrasket over at petroleum prioriteres bort av stadig flere.
Geir Søndeland
Olje- og energiminister Sylvi Listhaug, Frode Alheim (Industri Energi) og Kristin Faerøvik (Lundin) er alle enige om at vil du redde verden, er oljebransjen der du virkelig kan gjøre en forskjell.
Brutal nedgang
Minister for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø (V), tror det ikke holder å si slike ting til ungdom som skal velge studieretning og yrkesvei.
– Unge vil gjøre bevisste valg og vurdere sine studieretninger ut fra hva de selv ser. Det er bra at oljebransjen ser at det er utfordringer, men jeg tror de må tenke litt bredere enn dette, sier hun til Aftenbladet.
– Akkurat nå har vi ikke mulighet til å dekke energibehovet ved fornybar energi. Dermed blir det opp til industrien å finne gode miljøvennlige løsninger. Det er en forandring vil ønsker å vaere en del av, og vi føler ikke på oljeskam, sa masterstudent i petroleum ved UiS, Kenneth Løland, til Aftenbladet i høst.
Søkertall til petroleumsfag antyder imidlertid at unge flest har tenkt å redde verden andre steder enn i oljebransjen. Nedgangen i perioden 2015 til 2019 er brutal: y 2015: 528 y 2016: 250 y 2017: 228 y 2018: 142 y 2019: 140 y Nedgang: Minus 73,5 prosent. Tallene fra Kunnskapsdepartementet
viser antallet førstevalgssøkere til treårige bachelorgrader og femårig integrerte masterstudier til såkalte petroleumsfag ved Universitetene i Trondheim (NTNU), Stavanger (UiS) og Bergen (UiB) samt Høgskolen i Molde (HiM).
Petroleum er ikke et eget fagområde som sådan, men tallene er trukket ut fra studier innen fagfelt som ingeniør, teknologi, geologi, prosess og industriell økonomi fra studier med petroleum i navnet. Fornybar energi og klima er ikke med i denne oversikten.
– Enorm nedgang
– Det er ganske mange ungdommer som har lyst å redde verden, men rekrutteringen til petroleumsutdanningene stuper. Nedgangen fra 2015 til i dag er enorm, sier Nybø.
Hun tror at bransjen selv innser dette og at den kommer til å trøble med å tiltrekke seg nok folk og kompetanse.
– Det skjer mye i den bransjen som er spennende, og mye av teknologien kan også brukes til klimavennlige løsninger og innovasjon. Men hvis du vil redde verden, har du ganske mange studieretninger å velge blant, sier statsråden.
UiS og UiB har på fem år mistet henholdsvis 78 prosent og 81 prosent av søkerne med petroleum som førstevalg. Ved disse institusjonene er antall studieplasser i petroleum redusert med henholdsvis 72 prosent og 50 prosent.
For 2015–2018 er antallet studenter som faktisk møtte til studiene, målt. I Molde, Trondheim, Stavanger og Bergen er reduksjonen på henholdsvis 38 prosent, 47 prosent, 77 prosent og 85 prosent.
UiB har varslet at bachelorprogrammet i petroleum legges ned i høst på grunn av et dramatisk fall i søkere.
«Petroleumsteknologi» er ved UiS døpt om til «energi- og petroleumsteknologi». Det trer i kraft i høst. Også innholdet endres ved at noen klassiske petroleumsemner erstattes med energiteknologi.
Nybø synes ikke utviklingen er overraskende med tanke på klimaengasjementet blant ungdom.
– Det overrasker meg ikke at faerre prioriterer dette ned eller helt bort til fordel for andre fag og studieretninger, sier statsråden.
– Dette henger nok sammen med at mange vil ha en utdanning for et helt liv, og da tenker de kanskje litt bredere enn før. Et av UiS’ svar på dette er å tilby energi og petroleum samlet, sier Nybø.
Oljepolitikken
Venstres landsstyre vedtok i høst at olje må bli liggende i bakken, varig vern mot oljeboring i Barentshavet samt å flytte grensen for iskantsonen lenger sør. Venstre-leder Trine Skei Grande har tatt til orde for at oljeleting må opphøre.
– Vil en Venstre-statsråd synes at utviklingen i søkning og oppmøte til petrofag er gledelig?
– Nei, jeg konstaterer bare hvordan søkertallene er, og det overrasker meg ikke. Det er mange yrker der ute, og du har nå en generasjon med flott og bevisst ungdom som er veldig opptatt av klima, sier Nybø.
– Kan iskanten «sprenge» regjeringen?
– Dette kommer helt klart til å bli en av vårens viktigste saker, men jeg og Venstre jobber for at vi skal finne en god utgang på denne saken som hele regjeringen kan stille seg bak, sier hun.
– Er det en sammenheng mellom IS og is? Kan iskanten bli inkludert i en hestehandel med andre saker, som å hente hjem den såkalte IS-kvinnen?
– Hestehandler, der du bytter gjennomslag i en sak mot gjennomslag for en annen sak, er sånn man driver med når regjeringsplattformer skal utarbeides. Slik jobber vi ikke i det daglige arbeidet i regjeringen. Her må vi sette oss ned og bli enige om en løsning til det beste for nasjonen og som en samlet regjering, sier statsråden.
– Er oljekravene som Venstre stilte i høst, absolutte, eller kan Venstre vaere villig til å fire på noen krav?
– Iskanten er en veldig viktig sak for Venstre, men som i alle saker vil vi jobbe sammen med de andre partiene i regjering for å finne en løsning. Vi kommer selvfølgelig for å kjempe for vårt standpunkt, men politikken beveger seg sjelden i positiv retning ved å starte debatten med ultimatum. Det tror jeg gjelder denne saken også, sier Nybø.
Det skjer mye i den bransjen som er spennende, og mye av teknologien kan også brukes til klimavennlige løsninger og innovasjon. Men hvis du vil redde verden, har du ganske mange studieretninger å velge blant.
Minister for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø (V)