Olav (96) var bridgeekspert, nå spiller han på sykehjemmet
SANDNES: Oppholdet på sykehjem blir ekstra godt når beboerne får sysle med hobbyene sine. Slik vil de ha det i Sandnes, der alle sykehjem nå skal sertifiseres som livsgledehjem. Effekten kan bli redusert medisinbruk.
Camilla Bjørheim
– Det gikk godt dette, sier 96-år gamle Olav Espeland, og kaster sitt siste kort på bordet.
Figgjobuen går seirende ut av dagens første runde med vri åtter. I stua på Rovik bo- og aktivitetssenter er Karl Eriksen (87) og Johan Byrkjedal (90) sugne på revansj.
– Vi tar et slag til, sier helsefagarbeider Sissel Tollefsen, og deler ut kortene, som er litt større enn vanlige kort. Bridgespiller Espeland ser ikke like godt lenger, men interessen for spill har han beholdt.
– Jeg ble nummer to i kretsmesterskapet i bridge en gang. Jeg spilte aktivt, både på Figgjo og i Sandnes, men miljøet var mye hissigere før fjernsynet kom. Da spilte vi to kvelder i uka. Det hendte at noen damer også var med, sier Espeland.
I 50 år jobbet han på porselensfabrikken. Bridge var hobbyen. Nå går det mest i vri åtter.
– Ett kort igjen, sier han plutselig, og banker i bordet.
Fortsetter med egne hobbyer Rovik boas er ett av ni sykehjem i Sandnes som nå tar sikte på å bli sertifisert som såkalte livsgledehjem.
Stiftelsen Livsglede for Eldre driver den nasjonale sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem – som systematisk sikrer at de psykososiale behovene til beboere ved sykehjem ivaretas. På landsbasis er 54 sykehjem sertifisert.
Ett av kriteriene er nettopp å legge til rette for å dyrke egne interesser – som å spille kort. Videre skal det blant annet legges til rette for at beboerne får komme seg i frisk luft og ha kontakt med dyr.
På Rovik har de allerede besøkshunder. Til sommeren blir det høns i hagen.
– Vi har også innført det vi kaller aktivitetsdosett, sier kulturleder Sissel Rostøl.
Hun forteller at de ansatte på Rovik boas er opptatt av å snakke om aktiviteter tilpasset beboernes interesser (aktivitetsdosett) like naturlig og ofte som de snakker om medisindosering.
– Jeg tror det skal bli kjempebra å bli et livsgledehjem, sier Rostøl.
Flere kriterier må på plass
For å bli sertifisert, må institusjonene lage et system for å legge til rette for: y samarbeid med skoler, barnehager eller andre organisasjoner. y at beboeren får komme ut i
frisk luft en gang per uke. y kontakt med dyr. y for at beboerne får muligheter til å opprettholde sine hobbyer og fritidssysler. y for sang, musikk og kultur i
hverdagen. y for å skape en hyggelig ramme
rundt måltidet. y god kommunikasjon med pårørende. y for å trekke årstidene inn som en naturlig del av sykehjemmets hverdag.
Redusert medisinbehov
I Rogaland er Lund sykehjem på Moi det eneste sertifiserte livsgledehjemmet. Der er erfaringen at medisinbruken går ned når livsgleden øker. På ett år ble legemiddelbruken redusert med mer enn to tredeler, skriver Sykepleien. Saerlig bruken av beroligende og sovemedisiner gikk ned. De an
satte trekker blant annet fram at kontakt med dyr virker stimulerende og beroligende.
Også Ørland sykehjem i Trøndelag melder om redusert medisinbruk. Andre erfarer at urolige beboere finner seg bedre til rette etter at sykehjemmet ble til livsgledehjem.
Sertifiseringsordningen tar utgangspunkt i hva som er mulig å gjennomføre i løpet av en vanlig arbeidsdag, uten ekstra bemanning. Samtidig er ett av kriteriene å legge til rette for samarbeid med skoler, barnehager eller andre organisasjoner.
Aktivitet i et system
– Dette handler om å få aktivitetene i et system, sier Ivar Nes i Sandnes kommune. Han har fått jobben med å lede sertifiseringsarbeidet.
Nes forteller at det allerede foregår mye godt arbeid for å øke livskvaliteten til sykehjemsbeboerne i Sandnes, men at sertifiseringen kan bidra til å gjøre tiltakene for å øke beboernes trivsel mer forpliktende.
– Det handler om å gi dem meningsfulle dager. Jeg liker godt slagordet «Leve hele livet», sier Nes.
«Leve hele livet» er navnet på en kvalitetsreform fra Helse- og omsorgsdepartementet som skal bidra nettopp til at eldre skal få bestemme mer over eget liv.
I Sandnes skal alle sykehjem nå i gang med livshistoriekartlegging for nye beboere. Dette for å finne ut mer om vedkommendes interesser, hva han/hun liker å snakke om, hva som skjer i beboerens familie osv.
– Litt tjo og hei må vi ha
Ivar Nes understreker at aktivitetstilbudet ikke skal endres radikalt som følge av sertifiseringen, for ofte kan det vaere små hverdagslige aktiviteter som gir god effekt: Noen liker å lese avisen eller høre musikk, andre kan finne glede i å brette sammen rene kluter eller bare å ha noen å prate med.
– Men litt tjo og hei skal det også vaere! Nå jobber vi blant annet med å planlegge olympiske leker for eldre, det blir på stadion i mai, sier Nes.
Han understreker videre at mange sykehjemsbeboer selvsagt er ute opptil flere ganger i uka allerede. Ett av livsglede-kriteriene er å legge til rette for ukentlige lufteturer.
Han har merket seg at andre sykehjem har erfart redusert bruk av medisiner som en effekt av å bli livsgledehjem. Sandnes kommune har arbeidet systematisk med legemiddeloppfølging over tid, og vil ikke angi nå hvor stor effekt sertifiseringen vil ha.
– Vi håper på økt trivsel både blant beboere og ansatte samt at sertifiseringen kan bidra positivt med hensyn til rekruttering, sier Nes.
Gjør mye allerede
På Rovik boas er kartlegging av beboernes interesser allerede godt innarbeidet. Der har de ansatte visst lenge at Olav Espeland (96) liker å spille kort – og at Karl Eriksen (87) er glad i planter og blomster.
– Jeg har bodd her i to år og tre måneder nå, sier Espeland, som på vri åtter-runde nummer to bli slått av helsefagarbeider Sissel Tollefsen.
– Og hvordan trives du?
– Jeg vet ikke hvordan det skulle ha vaert om det skulle vaere bedre, sier Espeland.
Til politisk behandling Politikerne i utvalg for helse og sosial får rådmannens forslag om å sertifisere sykehjemmene til livsgledehjem på bordet neste uke.
For å implementere ordningen foreslås det å sette av ressurser tilsvarende én full stilling i ett år.