Nå blir brexit virkelig
hennes regioner hvor Labourkretsene falt som fluer og ble konservative, gjorde det helt klart for henne at det løpet er kjørt.
– Vi tapte jo valget så stort at det ikke er noe mer å gjøre, sier hun. Nå er det på tide å ta farvel. Det synes hennes danske kollega, Niels Fuglsang, er trist. Han har jobbet tett sammen med Griffin siden han kom inn i parlamentet i fjor sommer og de står skulder ved skulder i kampen om vindmøller og solenergi mot kull og gass.
– Bare her i morges var det 4-5 kolleger fra Øst- og Sentral-Europa som tok til orde for gass frem til Theresa tok ordet og sa «nei, det må utfases!». Når hun ikke er her lenger blir jeg helt alene, sier Fuglsang.
Som en familie
Når de snakker om samarbeidet sitt er det naermest instinktivt. Om hvordan dansker og briter ofte forstår hverandre før de overhodet har begynt å snakke sammen, og at det eksisterer et kulturfellesskap som rekker langt utover de språklige barrierne.
Samme opplevelse har danske Venstres Morten Løkkegaard.
– Vi er jo naermest som en familie. Man kan merke alvoret nå. Stemningen er annerledes, mer trykkende, sier han.
Han sitter i den liberale Renew Europe, hvor 17 britiske medlemmer slutter, samtidig med at seks nye kommer inn. Blant dem danske Linea Søgaard-Lidell, som ble valgt i mai, men først kan trå inn når britene er ute. Det er komplisert EU-matematikk som skal sikre at styrkeforholdene mellom de politiske partiene forblir intakte etter brexit.
For eksempel mister den nest største gruppen, sosialdemokratene, bare ti medlemmer og får fire. Mens den store konservative gruppen, EPP, slett ikke mister noen, men får fem nye.
Toryene begynte
Det var for øvrig hos disse at brexit mer eller mindre begynte. De britiske konservative, toryene, var frem til 2009 medlemmer av den EU-positive EPP-gruppen. Men etter press hjemmefra trakk den davaerende konservative lederen, David Cameron, dem ut og dannet ECR-gruppen for borgerlige EU-skeptikere. Sju år senere skrev den samme Cameron ut folkeavstemmingen om brexit.
ECR-gruppa var før forrige valg en stor gruppe, men er i dag bare en svak skygge av seg selv. Toryene ble naermest utradert ved EU-valget i mai 2019. I stedet gikk stemmene til Brexit-partiet,
som er løsgjengere i parlamentet.
Så selv om ECR med brexit mister syv og får fire, har gruppen reelt mistet mange flere. Blant andre også Dansk Folkeparti, som i sine år i parlamentet har kjempet seg fra det ytterste høyre, hvor protesten ofte overdøvet den politiske innflytelsen og inn i ECR sammen med de britiske konservative.
Nå er Dansk Folkeparti med i den nye gruppen på høyrefløyen, ID-gruppen, sammen med blant annet italienske Lega og franske Rassemblement National. Gruppen har ingen briter og mister derfor ingen, men får til gjengjeld tre nye som følge av EU-matematikken.
– På lengre sikt er det bra at britene går, for nå kommer de til å vise hva som skjer om man melder seg ut av EU. Det kan vaere interessant for et land som Danmark. Men på kort sikt blir det en del rot, for de har vaert som den store gutten i skolegården som har passet på oss mot Macron og Merkel, som nå bytter skole. Og vi står igjen uten den store kompisen vår, sier Dansk Folkepartis Peter Kofoed, som sin partifelle, Morten Messerschmidt, mener at Danmark etter hvert bør holde en egen EU-avstemning dersom det går bra med britene utenfor EU.
Den 29. januar skal EU-parlamentet stemme over uttredelsesavtalen britene selv har hatt så store problemer med. Det får de ikke i EU-parlamentet. Bunnlinjen er skrevet. Den 29. januar blir det satt to streker under den. 31. januar er det slutt.