Reisebyrået Aftenbladet

KLIMA: Hvorfor framstår Aftenbladet som et reisebyrå?

Sindre Bø

I tirsdagens utgave gir Aftenbladet bred dekning til Solamøtet og omstillingen til mer baerekraftig naeringsliv og fornybar energi, vi leser om vindkraft-klokka som tikker og går mot målet om redusert klimautslipp, om storbrannene i Australia og om uvaeret Didrik som er på vei mot norskekysten med springflo, vind og nedbør. Alt sammen et uttrykk for at klimaet og verden er i endring, enten det skyldes menneskelig påvirkning eller ei. Det som det likevel er unison vitenskapelig enighet om, er at flyreiser og skipstrafikk forårsaker store utslipp av CO2. Saerlig flyreiser er noe den enkelte av oss kan gjøre noe med for å redusere vårt personlige negative bidrag til klimaregnskapet.

Del av fordelspakken

I samme avis promoterer Aftenbladet tre ulike langdistanse feriereiser der man kombinerer fly og skip, i tillegg til formodentlig en del busstransport. Slik har det vaert i lang tid; Aftenbladet promoterer massivt feriereiser med tydelig Aftenblad-logo og som en del av fordelspakken av å vaere abonnent. I noen tilfeller ser vi at reisene markedsføres med tidligere eller nåvaerende Aftenblad-ansatte som guider, altså redaksjonelle medarbeidere som trekkplaster.

Hvor baerekraftig er dette? Hva er Aftenbladets policy hva gjelder å promotere denne typen langdistanse fly- og båtreiser, og hvordan harmonerer det med den redaksjonelle profilen avisa har angående omstillingen til et mer baerekraftig samfunn? Hvorfor framstår en avis som et reisebyrå?

Kan det gå utover troverdigheten? Jeg antar at forklaringen er at Aftenbladet og Schibsted tjener penger på denne virksomheten, i tillegg til at det er attraktivt for redaksjonelle (eks-)medarbeidere å delta som reiseledere. Men er det en del av en avis sitt formål å markedsføre feriereiser som ikke er baerekraftige? Kan dette gå utover troverdigheten til både reiselivs-journalistikken og klima-journalistikken?