Enda noen bra sanger
PLATE: 2010-tallet var godt for DeLillos, og de fortsetter fint inn i 2020-tallet.
Geir Flatøe
DeLillos:
«Dum som et menneske» (Drabant)
Etter 34 år med plater får vi «Enda en sang fra DeLillos». Dermed legger de hodet på hoggestabben, garantert med vitende vilje. De kommer med en ny sang, men det finnes jo nok fra før, og det er mye annet man bør bruke tiden på, som er viktig nå.
Noe av dette viktige forsøker de paradoksalt nok å si i en sang. Åpningen «Dum som et menneske» er Lars Lillo-Stenbergs versjon om hva som gikk galt med menneskeheten.
Mens dinosaurene holdt det gående i millioner av år, har vi på langt kortere tid vaert flittige som maur i vår iver etter å ødelegge jorda. Hvem er da dummest, dinosaurene eller oss?
Deretter får vi «Bare gråte», et av albumets fineste kutt. Fint gitarspill, strykere og en tekst om at alt man vil er å gråte. Men det forventes at man skal le, så det er det man gjør.
«Kent Evelyn» er Lars Beckstrøms hyllest til en ung mann fra en liten by i Telemark et sted. En befriende frisk låt om det å kle seg som en kvinne på et sted der alle kjenner alle. Problemene underslås ikke, men Beckstrøm lar dem ikke kvele sangen og gir oss en livsbejaende låt om å forelske seg i en homofil selv om man er hetro.
«Sanger fra Lisboa» er LilloStenbergs ferietur til Portugal. Han gjør fado-sangenes dramatikk til en naiv DeLillos-låt, og det er for så vidt greit. Hvem andre ville funnet på å rime le av med Medea, en kvinne fra gresk mytologi som dreper sine egne barn for å hevne seg på mannen som forlot henne.
Lillo-Stenberg synes at hun passer fint inn i fado-sammenheng. Jeg har selv danset fado en natt i Lisboa uten å tenke i de baner, men hjernen er alene som DeLillos så viselig har sagt.
«Opp til fjells» er en fin sang om ensomhet, selv om den er noen divisjoner under «Eleanor Rigby». Den ender likevel fint, som en vri på Harry Chapins «Cats in the cradle».
I «Forventingen» går alt nu så meget bedre, som Willoch ikke sa, men som han burde sagt. Lillo-Stenberg greier ikke å komme med noe like sitatvennlig fra sin versjon om en lys framtid, men sangen er som skapt til å åpne konsertene på den kommende turneen. Fredag 20. mars spiller de i Folken.
«Blogg» er en småkjedelig sang fra Beckstrøm om bloggerverdenen. Det kan sies mye om idiotien der, og Tre Små Kinesere er også innom temaet denne uka, med bedre hell.
«Se på et tre» er et godt eksempel på hvordan Lillo-Stenberg evner å gjøre det enkle og naive om til noe flott.
Jeg skulle klare å se på et tre Og samtidig bare kjenne på det At jeg er her i hvert sekund
Fra stund til stund
«Rundt i ring» er Lars Lundevalls bidrag. Teksten kunne du skrevet på en halvtime, men sangen havner likevel innenfor DeLillos-universet. Mye av dette kan nok tilskrives produsent Kyrre S. Fritzner, som kjenner oppskriften.
«Heller dumme ting» er fin sang fra Lillo-Stenberg, som slår fast at på Venus og Mars der bor det ingen Lars. Framføringen av akkurat det verset løfter en bra sang til å bli en flott sang. DeLillos er flinke sånn.
De avslutter med nevnte «Enda en sang fra DeLillos», og jeg tar gjerne enda en sang fra DeLillos. Og en til og en til. Og de vil komme, lover de:
Det er lenge siden vi ga opp Å prøve å sette en stopp Dette er det vi kan
Og gjør alle mann
De hadde god plass til også å inkludere singlene «Yoko», «Rulle», «Hvitvin» og «Plage». Et valg må man likevel ta, selv om det denne gang går på bekostning av terningkastet. Bytt ut de tre dårligste her med de tre beste singlene, og de ville fått en femmer.
Beste spor: «Bare gråte», «Se på et tre».