Farlig statsstøtte
KOMMENTAR: HRS støtter personangrep og brudd på straffeloven, og nører opp om farlige holdninger i samfunnet. Hvorfor skal en slik organisasjon få millioner i statsstøtte?
I kommentarfeltet under et Facebookinnlegg om samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali skrev en 71 år gammel kvinne fra Bergen: «Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakerlakk.»
I januar dømte Høyesterett kvinnen til 24 dagers betinget fengsel for hatefulle ytringer, for brudd på straffelovens paragraf 185, den såkalte rasismeparagrafen.
Under behandlingen av saken hevdet kvinnen at dette var en politisk ytring. Men i dommen heter det at ytringen er vurdert som en svaert grov krenkelse, og som en betydelig nedvurdering av Jirde Alis menneskeverd.
Hege Storhaug, nøkkelfigur i den islamfiendtlige organisasjonen Human Rights Service (HRS), skrev etter dommen at «det er lovligt å kalle islam kakerlakk og det som verre er, men kaller du somaliske Jirde Ali en kakerlakk, da skal du dømmes for hat». Og så laget HRS en illustrasjon til teksten med et bilde av Jirde Ali sammen med en kakerlakk. Det førte til en anmeldelse for rasisme fra Antirasistisk Senter.
«Det er åpenbart at "noen" jobber intenst for å innskrenke ytringsfriheten. Samfunn der den frie ytringen knebles mer og mer har aldri vaert samfunn vi liker å sammenlikne oss med», svarte Storhaug i en Facebook-post.
Hvem denne «noen» skal vaere, er ikke helt klart.
Frp som våpendrager
Men hvorfor skal vi egentlig bry oss om
HRS? Det er ikke problematisk i seg selv å komme med kritikk av islam. Det er fullt lovlig i Norge.
Det som er annerledes med HRS, er at de siden 2005 har mottatt 24,4 millioner kroner i statlige overføringer, ifølge Filter nyheter. I fjor gikk stiftelsen med et overskudd på 925.000 kroner. Organisasjonen får i år 1,8 millioner kroner gjennom statsbudsjettet.
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) anbefalte i 2016 at HRS burde miste statsstøtten. I rapporten står det: «HRS har de senere årene hatt en retorikk som av flere blir ansett som fremmedfiendtlig og muslimfiendtlig. En slik retorikk kan skape polarisering og bidra til å svekke tilliten.»
Likevel fortsatte statsstøtten. Men den ble flyttet fra en tilskuddsordning i Kunnskapsdepartementet som alle kan søke på, til en spesialpost i Justisdepartementets budsjett – som ingen andre kan søke på.
Det er Frp som har vaert pådriveren for at HRS skal få støtte fra deg og meg. Partiet har hevdet at det HRS driver med er en viktig del av innvandringsdebatten. Men er det det?
Uten tvil har den ytre høyrefløyen av Frp vaert den største pådriveren for denne støtten. Denne fløyen viste seg nylig i form av en resolusjon fra fylkesstyret i Oslo Frp. Den ønsker å presse fram et veivalg under partiets landsmøte senere i år, og vil trekke partiet i en «patriotisk retning». Altså vaere del av Europa og USAs nye ytre høyreside. Blant annet vil de verne om nasjonalstaten, og ta et oppgjør med klimapolitikken, overnasjonal styring, EØS og immigrasjon, asyl og familiegjenforening.
Ny trusselvurdering
I kommentarfeltet på Hege Storhaugs Facebook-side, under en av tekstene om Jirde Ali, skriver en: «Kan godt forstå at folk blir så forbannet at de kan lire av seg ord og uttrykk de vanligvis ikke bruker. Har selv problemer i blant med og holde igjen min vrede over det som skjer nå.»
En annen svarer at «når myndighetene undertrykker din rett å si fra, blir vreden større. Og kan føre til handling».
Og det er nettopp her det blir farlig. I sin årlige, åpne trusselvurdering slo PST i forrige uke fast at terrortrusselen fra høyreekstreme øker, og at den for første gang sidestilles med terrortrusselen fra islamister. Det var dobbelt så mange høyreekstreme terrorhandlinger i Vesten i fjor som året før.
Radikalisering til høyreekstremisme og oppfordring til vold skjer hovedsakelig i sosiale medier, ifølge PST. I tillegg De nye terroristene jobber ofte alene, men blir inspirert i nettforum.
I disse nettforumene ropes det ofte høyt om at det er «noen» eller myndighetene som prøver å kneble ytringsfriheten.
Men ytringsfrihet handler ikke om at det skal gå an å slenge hvilken dritt man vil om andre mennesker. Det handler om at alle har rett til å uttale seg om det man mener om en sak, uansett om andre liker den eller ikke. Denne rettigheten er nedfelt i grunnlovens paragraf 100, og den står sterkt. Derfor blir ikke noen dømt i en norsk rettssal hvis de velger å kalle religionen islam for en kakerlakk.
Det handler om å ha respekt for at folk har forskjellige meninger. Men dessverre ser vi dette i mange debatter på nett nå, at folk kommer med personangrep i stedet for å debattere sak.
Farlige holdninger
En del har tatt til orde for å fjerne paragraf 185 fra straffeloven. Men når debatten på internett og i sosiale medier har blitt så konfronterende, med både trusler og grove personlige krenkelser, trenger vi denne paragrafen. Den gjelder også andre minoriteter enn muslimer.
Å komme med kritikk av religion og religiøs praksis, er helt legitimt. Men en organisasjon som støtter opp om personangrep og brudd på straffeloven, og som er med på å nøre opp om farlige holdninger i samfunnet, bør ikke ligge inne som en fast post på statsbudsjettet.
Ett sted å begynne er at de må søke om støtte, som alle andre.
Ytringsfrihet handler ikke om at det skal gå an å slenge hvilken dritt man vil om andre mennesker.