Nå er du på tynt gress

DRØSET: Du trenger ikke å komme fra et annet land for å misforstå eller blande sammen norske ord og ordtak.

Da jeg hørte uttrykket for første gang, studerte jeg i Oslo: «Nå er du på tynt gress». Det var en kunde som sa det til en eiendomsmegler, og det kan selvsagt vaere at han hadde rett.

Mannen som sa det, var ikke født og oppvokst i Norge. Men du trenger ikke å komme fra et annet land for å blande sammen eller misforstå norske ord og ordtak. Gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden. Det er fort gjort å gå på ispinnen, for å si det sånn, og det er mange som er på tynt gress når det gjelder språk.

Folk tråkker i grøten, fotballspillere skal hjem og snu kjerringa, andre blir sviktet i ryggen og skiløpere bøyer seg i hatten. Det er nesten ingen grenser for kreativiteten: Det er ofte noe muffins i posen eller noe som skurrer i mosen.

Noen viser også en forbausende selvinnsikt, som kan framstå som litt klaustrofobisk: For alle kan jo ikke vaere den skarpeste personen i skuffen.

Enkelte ganger kommer også det norske språket til kort.

I Japan har de et eget ord for en kvinne som er vakker bakfra, men ikke forfra - bakkushan. Det har vi ikke på norsk.

Mange ord brukes egentlig feil, men blir likevel oppfattet som riktig fordi folk flest har glemt hva de egentlig betyr. Noen uttrykk forsvinner også eller skrives om fordi samfunnet har endret seg.

Med den klimakrisen vi nå er inne i kan vi fort risikere at all isen smelter og at Kraesj Pink fra Diplom-is er den eneste isen vi står igjen med. Da kan fort språket koke bort i badevannet, eller var det barnet som rant ut i sanden? Og mens sauer og kyr leter etter grønnere gress raper de metan og bidrar til den samme krisen. Da er vi plutselig på tynt gress alle mann.

Med den klimakrisen vi nå er inne i kan vi fort risikere at all isen smelter og at Kraesj Pink fra Diplom-is er den eneste isen vi står igjen med.