Fastlegene – vi er der når du trenger oss
HELSE: Er det rart norske fastleger er slitne? Svaret vårt er «nei», men ikke av de grunnene som ble presentert i A-magasinet 7. februar.
Det er ikke du som belaster oss. Det er ikke din feil at fastlegen din også er lege for tusen andre pasienter. Det er ikke din feil at systemet krever sykmelding etter et visst antall dager med egenmelding. Det er heller ikke din feil at du blir engstelig når du ukentlig møter sykdom på førstesida ved kassa der du handler mat. Det er menneskelig å bekymre seg.
Små og store bekymringer A-magasinet presenterer fastlegenes verste historier. I en tilsvarende reportasje fra St. Olavs ville en øre-nese-hals-lege kunne fortalt om en gråtkvalt 22-årig legestudent som snek seg inn bakveien sent en søndag kveld etter å ha funnet en kul på halsen. Uka etter kom det et brev i posten hvor det sto at alt var normalt. Legen avsluttet brevet med å ønske studenten velkommen som framtidig kollega. Studenten er for lengst blitt kollega og er nå blant fastlegene som daglig møter pasienter med små og store bekymringer – for kuler på halsen, hjertebank og hverdagsstress. Slik skal det vaere. Det er fint når førstegangsforeldre med febersykt barn og høye skuldre går hjem fra legekontoret både lettet og litt klokere. Det er krevende å hjelpe en plaget sjel gjennom panikkanfall, men befriende for både pasient og lege når angsten slipper. Det bor ressurser i alle mennesker – og fastlegens kjennskap til den enkelte kan vaere avgjørende når livet slår krøll på seg.
De fleste mennesker ønsker å bidra i samfunnet. Velferdsstaten fanger opp de av oss som i en kortere eller lengre periode ikke kan yte fullt. Terskelen for å melde seg syk er ulik, og hos noen få av oss er den kanskje lavere enn ønskelig. Vanskelige samtaler om sykmeldinger, utredninger og vanedannende medikamenter forekommer daglig på landets legekontor. Vi er imidlertid ikke alene om å håndtere borgere som krever sin rett. Hvorfor er så fastlegene mer slitne enn andre som møter slike krav?
Mindre tid til hver pasient
Svaret er at fastlegenes totalbelastning er for høy. Politikerne har overført oppgaver fra sykehusene uten å redusere antall personer hver fastlege har ansvar for. Det betyr mindre tid til hver pasient. Høsten 2019 rettet staten pekefingeren mot de fastlegene som oftest tok seg god tid – uten å vite hva de ekstra minuttene gikk med til. Kanskje resulterte de i en bedre løsning enn sykmelding eller én ting mindre å engste seg for?
Små og store bekymringer hører hjemme hos fastlegen. Terskelen for å komme til oss skal vaere lav. Vi trenger flere fastleger og myndighetenes støtte for å gjøre kloke valg i møte med alle pasienter – også de som sniker seg inn bakveien og krever oss litt ekstra.