Chromebook – en digital oppklaring
DEBATT: Aftenbladet slår på stortromma på lederplass når de ber byens nye flertall «slutte med politisk overstyring av skolen». Vi beskyldes for å overstyre foreldre, laerere og den enkelte skole, og vår argumentasjon karakteriseres endog som «autoritaer».
Mímir Kristjánsson
To år seinere har vi et nytt flertall. Nye vedtak blir gjort. La oss sitere ett i sin helhet: Det gjøres en gjennomgang av positive og negative effekter ved utdeling av Chromebook til alle elever i grunnskolen, hvor det saerlig vurderes effekten av at elever i småtrinnet (1.-4. klasse) disponerer egen Chromebook. Vi ønsker ikke at barn i 5-8-årsalder skal, via foresatte, vaere ansvarlig for egen Chromebook. Sak knyttet til endring av Chromebook-praksis legges fram for utvalg for oppvekst og utdanning våren 2020, og hvor laerere og skoleledelse involveres tett.
Polariserer
Vedtaket inngår videre i en større debatt om mengden total skjermbruk for de aller minste barna, der mange foreldre og laerere er bekymret over konsekvensene av den digitale utrullingen, og stiller spørsmål ved det faglige grunnlaget. Vi mener et liberalt samfunn tåler en slik debatt. Åpenbart feilaktige påstander fra kritikere som stortingsrepresentant Guri Melby (V), som vrir vårt vedtak til at vi vil ta «skjermen ut av skolen», mener vi derimot bidrar mer til å polarisere enn å opplyse.
Nettopp fordi vi er mot politisk overstyring av familiene, anser vi det som naturlig at foreldre bør få bestemme om de aller yngste barna skal ha Chromebook hjemme. Fra 5. klasse skal skolene fortsatt sende med elevene Chromebook hjem, fordi leksemengden da har blitt så stor at elevene må ha digitale hjelpemidler også på ettermiddagen. Samtidig har elevene blitt eldre og bedre i stand til å ta vare på Chromebooken, slik at foreldre unngår å betale erstatning fordi sjuåringen har ødelagt den
Fagfolkene bestemmer
På skolen er det ikke foreldrene som bestemmer, men laererne. Derfor skal alle skoler ha tilgang til Chromebooks til sine elever. Det nye flertallet i Stavanger legger oss ikke borti hvordan, når og hvor mye disse skal brukes. Det må selvsagt fagfolkene bestemme. Vår oppgave er å sørge for at skolene har god nok tilgang på digitale hjelpemidler til at disse kan brukes der laererne mener de trengs i undervisningen.
Poenget må gjentas, slik at man i den videre debatten forholder seg til hva vi faktisk har vedtatt: Det skal ikke vaere noe mindre tilgang på Chromebooks i skolen framover enn det har vaert de siste to årene. Fra 5. klasse av får alle barn fortsatt med seg en maskin hjem, slik de har gjort tidligere. Det gjelder for eksempel alle elever på Revheim ungdomsskole, der rektor har stilt flere kritiske spørsmål til vårt vedtak i en kronikk i Aftenbladet.
Evaluering etter to år
Nå begynner det konkrete arbeidet med å sette kommunestyrets vedtak ut i live. I samråd med skolene skal vi finne ut hvordan vi praktisk kan organisere bruken av Chromebooks på skolen slik at laererne får mest mulig frihet i hverdagen. Er det fornuftig med klassesett, eller skal hver elev ha sin personlige Chromebook? Hvordan skal denne oppbevares? Hvilke muligheter finnes for lading i skolebyggene?
Etter to år skal vi så evaluere den nye ordningen. Mer autoritaert er det altså ikke.
Vår oppgave er å sørge for at skolene har god nok tilgang på digitale hjelpemidler til at disse kan brukes der laererne mener de trengs i undervisningen.