La utelivet blomstre!

LEDER: Skjenkereglene i Stavanger har vaert en politisk kasteball. Sørg for at bransjen blir hørt denne gangen.

Alkohol er en lovlig vare, men reglene knyttet til skjenkebevilling er mange og kompliserte. Ikke bare praktiseres alkoholloven så strengt at ikke engang Vinmonopolet får lov til å opplyse om nyheter i vareutvalget sitt – det er nemlig alkoholreklame – også helt lovlydige skjenkesteder får omtrent ikke lov til å fortelle kundene sine hva de har på menyen.

I dag bruker alle naeringsdrivende internett og sosiale medier som del av sin markedsføring. Men skjenkesteder må passe seg for å så mye som å hinte om at de har alkoholholdige drikker til salgs. Konsekvensene av regelbrudd kan vaere dramatiske.

Ettersom utelivs- og serveringsbransjen har vokst seg større og mer betydningsfull, er det synd at mange i kommunestyret fortsatt later til å mene at den skal drive på nåde fra politisk hold. Bransjen er en betydelig arbeidsgiver i sentrum, og står i første linje i Matfylket Rogaland.

Viktigere enn noe annet er at bransjen må få forutsigbare rammevilkår. Det er sikkert fristende å bruke skjenkereglene til partipolitiske markeringer, men det er ikke klokt. Det blir veldig vanskelig å planlegge langsiktig hvis rammebetingelsene kan endres dramatisk hvert fjerde år.

Om kommunestyret skal gjennomgå skjenkereglene på ny, er det av stor betydning at de lytter til serveringsbransjen. Det store flertallet av restauranter, puber og kafeer driver seriøst og er interessert i en konstruktiv dialog. Mindretallet som bryter reglene må ikke få sette en hel naering i vanry.

Vi har i utgangspunktet sansen for forslaget fra flertallspartiene om at skjenkebevilling for bedrifter skal knyttes til krav om allmenngjort minstelønn. Vi vet at sosial dumping forekommer i serveringsbransjen, noe som blant annet har blitt avdekket i forbindelse med utenlandskeide foretak i Stavanger den siste tiden.

Sosial dumping er ikke bare kynisk overfor sårbare arbeidstakere, det er også konkurransevridende. Det skal ikke lønne seg å jukse.

Et mer organisert arbeidsliv i serveringsbransjen er også en fordel for arbeidsgiverne, fordi organisering og tariffavtaler også innebaerer plikter for de ansatte, ikke bare rettigheter. Flere faste stillinger gir jobbtrygghet, men også mer motiverte og dedikerte medarbeidere.

Satsingen på laerlinger på flere av topprestaurantene i Stavanger er gledelig og viktig.

Kommunestyret har en viktig oppgave her, nemlig å sørge for at de stedene som driver godt og seriøst får rom til å utvikle seg. I dag legger skjemaveldet og redselen for å tråkke feil en kraftig demper på kreativiteten.

Bransjen er en betydelig arbeidsgiver i sentrum, og står i første linje i Matfylket Rogaland.

DRØSET: Gjekk det an å synast synd på utropsteiknet!?

På klokkeradioen bekymra nokon seg for barn og unges manglande teiknsetting. Ein ungdomsskulelaerar i Skien hadde opplevd å få inn tekstar som gjekk over fleire sider, heilt utan teikn. Ifølgje henne var det heilt vanleg at dei unge leverte heile avsnitt utan verken punktum eller komma.

– Det var dette me snakka om på sist diktat, sa han. Sonen låg varm under dyna saman med han. Dei burde ha stått opp for lenge sidan, men gutungen ville alltid ligga litt til.

– Hugsar du at du ikkje hadde sett punktum og spørjeteikn på slutten av setningane? At me snakka om det? sa han.

– Ja, sa sonen. På radioen fekk snapchat og sms og alle dei andre nymotens greiene skulda - igjen. I staden for formelle teikn, la visst dei unge på emojis. Eit hjarte. Eit smilefjes. I klokkeradioen meinte Utdanningsdirektoratet å sjå ein tendens dei siste åra. Elevane blei dårligare og dårligare både i språk og teiknsetting.

– Du må hugsa å bruka punktum og spørsmålsteikn og komma og sånt, sa han. – Det er viktig.

Gutungen låg ukarakteristisk stille. Han vakna kvar morgon som ein ferdiglada duracellkanin, full av uforløyst energi.

– Eg syns synd på utropsteiknet, sa sonen.

– Hae!?

– Me bruker jo punktum og komma og spørsmålsteikn heile tida. Men me bruker nesten aldri utropsteiknet. Det er synd om utropsteiknet.

Sånn hadde han aldri tenkt på det før. I den grad han hadde brukt energi på utropsteiknet, hadde det vore irritasjon. Det fantes få ting som var meir irriterande enn overdriven bruk av utropsteikn. Sånne som hadde utropsteikn etter kvar setning! Eller, verst av alt: Sånne som hadde mange utropsteikn etter eit setning!!! SÅNNE SOM KOMBINERTE UTROPSTEIKN MED Å SKRIVA I CAPS LOCK !!!! SÅNNE SOM SKREIK SKRIFTLIG !!!!!!

Sjølv var han tilbøyeleg til å ta sjølvkritikk om han brukte utropsteikn bak fleire setningar i ein og same tekst. Sonen hadde falt langt frå stammen:

– Eg syns me burde brukt utropsteiknet meir. Slik at utropsteiknet ikkje blir så einsamt og trist.

I den grad han hadde brukt energi på utropsteiknet, hadde det vore irritasjon.

FREDRIK REFVEM Fargegata og resten av utelivsgatene i Stavanger er en berikelse for hele byen. La bransjen få rom til å utvikle seg, anbefaler Aftenbladet.