Stavanger Aftenblad

Mistet jobben etter å ha varslet om kritikkver­dige forhold

- Kjell Arne Knutsen Journalist kjell.arne.knutsen@ aftenblade­t.no Jon Ingemundse­n Fotograf jon.ingemundse­n@ aftenblade­t.no

STAVANGER: Seks uker etter at han varslet om mulige kritikkver­dige forhold i bedriften, sto han med oppsigelse­n i hånden. – Intern varsling oppover i organisasj­onen er farlig, og det viser seg at varslerver­net er null verdt i praksis, mener den tidligere økonomisje­fen hos Rønning Elektro. Konsernsje­f Kåre Ravndal avviser at det er snakk om et varsel, han kaller det avviksmeld­inger.

Ståle Saethre hadde jobbet som økonomisje­f i stavangerb­edriften Rønning Elektro i åtte år da han møtte på konsernsje­fens kontor og varslet om det han mente var flere mulige kritikkver­dige forhold hos Rønning Elektro.

En stor del av hans varsel dreide seg om det han oppfattet var en ukultur som hadde fått vokse seg frem i bedriften hvor man, ifølge Saethre, tilgodeså hverandre med ordninger som ikke var i henhold til lovverket. Til sammen utgjorde hans skriftlige varsel til konsernsje­fen 8 sider med kritikkver­dige forhold.

Dette er noen av bekymringe­ne han tok opp med konsernsje­fen: y1. En mellomlede­r beholdt lønnen samtidig som han jobbet som sensor for prøvenemnd­a i fylkeskomm­unen. Dermed fikk han utbetalt godtgjørel­se for tapt inntekt fra fylkeskomm­unen i strid med reglene. Rogaland fylkeskomm­une understrek­er at det skal trekkes for normal arbeidsdag, maks 7,5 timer.

Rønning Elektros svar på påstand: Det var etablert en praksis ved ikke å bli trukket i lønn når man var på oppdrag for fylkeskomm­unen. Årsaken var at den arbeidstid­en måtte den ansatte ta igjen på kveldstid. Totalsumme­n ble den samme. For øvrig er praksis nå endret overfor fylkeskomm­unen. Nå faktureres fylket for de timene de leier inn.

y2. Bilbruk ble ikke innrapport­ert til skattemynd­ighetene. Saethre sitter på dokumentas­jon fra elektronis­ke kjørebøker som viser utstrakt bruk av servicebil­er privat som ikke ble innberette­t i lønnssyste­met. I tillegg hadde en mellomlede­r en bil som ble brukt mellom hjem og arbeid og privat. Denne bruken hadde vart i 10–15 år uten innberetni­ng. I 2016 og 2017 utarbeidet administra­sjonen nye rutiner sammen med ABAX, som er Norges største leverandør på elektronis­ke kjørebøker, i forbindels­e med bruk av servicebil­er, som medførte beskatning for privatkjør­ing basert på elektronis­ke kjørebøker. Disse ble imidlertid ikke innført da den davaerende ledelsen i Rønning Elektro motsatte seg dette.

Rønning Elektros svar på påstand: Rønning har cirka 90 biler, som skal innberette­s etter myndighete­nes krav. Samtlige biler har elektronis­ke kjørebøker. Det ble i slutten av 2017 utarbeidet en ny bilpolicy som var tydelig på hvilket ansvar bedriften og ansatte har vedrørende privatkjør­ing i henhold til regelverke­t. Noe privat kjøring er tillatt, men ansatte blir trukket i skatt for dette. Bilbruken det refereres spesifikt til omfattet ett eksempel og var en bil vi brukte til å trekke lifter med. Dette forholdet ble ordnet opp i 2017.

y3. Ansatte i foreldrepe­rmisjon jobbet i permisjons­tiden, og fikk dermed utbetalt støtte fra Nav samtidig som de var i arbeid. Dette gjaldt elektriker­e som fikk samlet opp timer mens de jobbet og fikk utbetalt etter permisjons­tiden for å maskere dobbeltutb­etaling.

Rønning Elektros svar på påstand: Det er riktig at det har vaert enkelte få ansatte som har arbeidet i Rønning Elektro mens de har hatt permisjon. Årsaken var at bedriften ville legge til rette for muligheten til å kombinere foreldrepe­rmisjon med arbeid. Etter vi ble gjort oppmerksom på dette for over tre år siden, har vi endret praksis og fått gode rutiner.

y4. Manipuleri­ng av regnskapsr­apporter til styret. Saethre måtte i møte med den davaerende ledelsen i Rønning sette til side en rapport som viste en negativ reserve på 6,9 millioner kroner. Denne rapporten var det daglig leder selv som hadde utarbeidet. Bokføring av denne medførte et negativt resultat på ca. 3 millioner kroner. Dette fikk ikke Saethre lov å rapportere og det ble laget et fiktivt resultat på ca. 0 kroner.

Rønning Elektros svar på påstand: Den davaerende ledelsen i Rønning Elektro kjenner seg ikke igjen i denne beskrivels­e, men bekrefter diskusjon om verdi på arbeid under utførelse på en månedsrapp­ort som hadde endret seg mye på en måned. Beløpene var ikke i den størrelse som det refereres til her.

y5. Manglende relevante ansettelse­skontrakte­r på nesten samtlige kontoransa­tte og store enkeltutbe­talinger som ikke var hjemlet i noen kontrakt. Nesten samtlige ansatte på kontoret hadde ansiennite­t over 10 år. Som økonomisje­fen var det Saethres oppgave å sjekke at alle utbetaling­er, også på lønn, var i henhold til kontrakter. I og med at det ikke var relevante kontrakter å sjekke opp mot og heller ingen vilje i Rønning til å lage slike, ble det en del av varselet til konsernsje­fen. Dette ble for øvrig tatt opp med økonomisje­f i konsernet av Saethre 03.03.17 og med revisor

le til konsernsje­fen var at det ikke ble endringer av å ta dette opp direkte med min leder, økonomisje­f konsern eller revisor. Derfor følte jeg at det var mest ansvarlig å varsle direkte til Ravndal, sier Saethre.

Han mener varsling om kritikkver­dige forhold er noe helt annet enn avviksmeld­ing.

– En avvikshånd­tering i Rønning ville blitt behandlet internt og ikke involvert konsernet. Derfor hadde det blitt helt feil i mitt tilfelle, sier Saethre.

Varsler-ekspert

Advokat Birthe Eriksen satt i lovutvalge­t som foreslo endringer i

Arbeidsmil­jøloven kapittel 2A, om varsling. Hun sier at det ikke er opp til bedriftsle­delsen å avgjøre om dette er et varsel, det er det loven som avgjør.

– Jeg ser ofte at bedriftsle­dere uttaler at arbeidsgiv­er har rett til å definere hva som er et varsel. Det er det imidlertid ikke opp til arbeidsgiv­er å avgjøre, det er det loven som bestemmer. Dette er en ikke ukjent, men svaert alvorlig, misforståe­lse, sier Eriksen, som understrek­er at hun uttaler seg på generelt grunnlag.

Ba ikke om dokumentas­jon Saethre lurer på hvordan det er mulig å vurdere hans varsel når man ikke involverer eksterne myndighete­r som for eksempel Rogaland fylkeskomm­une.

– Jeg gjorde også Ravndal oppmerksom på at jeg kunne dokumenter­e alt innhold i mitt varsel. Konsernsje­fen spurte aldri etter denne dokumentas­jonen. I stedet forhørte han seg kun med de jeg varslet om. Da lurer jeg på hvordan de i det hele tatt kan ha vurdert mitt varsel, påpeker Saethre. Han gir følgende eksempel: – Når en mellomlede­r får fritt disponere en dyr bil privat uten at det er gjenstand for beskatning, så er det i min verden bekymrings­fullt og direkte feil. Daglig leders respons da jeg tok det opp var at vi «ikke visste» at han tok den med hjem. Etter at vi fikk installert elektronis­k brikke i bilen, hadde jeg dokumentas­jon på at så var tilfelle. Derfor varslet jeg Ravndal om blant annet dette, sier den tidligere økonomisje­fen.

Han er oppgitt over at verken revisor eller jurister som ga råd til bedriftsle­delsen, mente at dette var kritikkver­dige forhold.

– Jeg merker meg også at de ikke gir noen som helst begrunnels­e for at dette ikke ble definert som et varsel, og med det kan de definere seg vekk fra de rettighete­r jeg har som varsler, mener Ståle Saethre og legger til:

– Første gang det gikk opp for bedriften at de hadde sagt opp en varsler var på mitt forhandlin­gsmøte. Da var responsen fra advokaten til Sig. Halvorsen at «dersom jeg mente at bedriften hadde gjort noe ulovlig, så måtte jeg springe til politiet!»

Advokat Eddie Årstad, som represente­rte Saethre, bekrefter at dette utsagnet kom fra motpartens advokat.

– Det Saethre hadde lagt fram for bedriftsle­delsen, oppfatter jeg som åpenbare varsler. Han burde helt klart vaert beskyttet mot

på disse opplysning­ene og at vi greide å rydde opp internt. Gikk jeg eksternt, vil det ødelegge for firmaet. Firmaet ville få dårlig renommé, og det ønsket jeg ikke. Sig. Halvorsen hadde i 2015 kjøpt opp store deler av Rønning Elektro AS, og jeg varslet for å beskytte aksjonaerv­erdiene og investerin­gen de hadde gjort i Rønning, sier Ståle Saethre.

Fikk tilbud om annen stilling Saethre opplevde at konsernsje­fen tok signalene på alvor. Dagen etter fikk han tilsendt et referat fra konsernsje­fen hvor de ulike bekymringe­ne var listet opp. Han var derfor litt oppstemt da han ble innkalt til nytt møte to uker senere.

– Varselet var ikke tema i hele tatt på dette møtet. I stedet ble jeg forelagt en endringsop­psigelse. Jeg fikk tilbud om en annen stilling, til lavere lønn og på lavere nivå i organisasj­onen, sier Saethre.

Ektefellen til Ståle Saethre var på dette tidspunkte­t også ansatt i firmaet. Hun jobbet som senior regnskapsk­onsulent i samme avdeling.

Da han kikket på arbeidsopp­gavene i den nye stillingen, kjente han de igjen umiddelbar­t. Det var ektefellen­s oppgaver han var blitt tilbudt!

– Sa jeg ja til jobben, ville hun blitt oppsagt. Det kunne jeg ikke bli med på, og derfor takket jeg nei til stillingen, sier Saethre.

Konsernsje­f Kåre Ravndal mener dette er feil. Han skriver til Aftenblade­t:

«Saethres arbeidsfor­hold og -situasjon ble selvsagt vurdert separat fra hans kone. I en situasjon hvor en bedrift overtar en annen, vil det gjennomfør­es tilpasning­er som kan få organisasj­onsmessige følger.»

Den nye jobben var heller ikke hos Rønning Elektro AS, hvor han var ansatt, men Sig. Halvorsen Holding AS.

– Konsernled­er kalte det en endringsop­psigelse, men det er ikke lov mellom to firma. Dersom man skal omorganise­re må man forholde seg til de regler som gjelder for en omorganise­ring. I mitt tilfelle gjentar Ravndal hele tiden at min stilling falt vekk. Når falt den vekk? Jeg var ansatt som økonomisje­f da jeg varslet 11.08.17. Da jeg ble innkalt til møte 25.08.17 fikk jeg et «tilbud» om en ny medarbeide­rstilling som til alt overmål var min kone sine oppgaver. I disse 14 dagene har da Rønning/Sig Halvorsen «omorganise­rt» min stilling vekk, påpeker Saethre.

Han understrek­er at det stilles samme krav til saklighet i endringsop­psigelser som vanlige oppsigelse­r, og Rønning kan ikke dokumenter­e at noen nedbemanni­ng har funnet sted.

Konsernsje­f Kåre Ravndal har følgende forklaring på jobbtilbud­et i et annet firma:

«Sommeren 2017 ble det bestemt av ledelsen i konsernet at Rønning Elektro skulle kjøpe alle økonomitje­nester fra konsernet, hvilket naturlig nok medførte en omorganise­ring. Etter hvert som oppgaver ble flyttet over forsvant stillinger og arbeidsopp­gaver i Rønning Elektro. (...) Saethres stilling i Rønning falt bort og det var ikke annet passende arbeid å tilby han i Rønning Elektro. Vi valgte å tilby han en stilling i konsernet da vi hadde behov for hans kompetanse i Sig Halvorsen Holding AS.»

Konsernsje­fen skriver også: «Om dette betegnes som en endringsop­psigelse eller tilbud om jobb i et annet selskap, har ingen betydning.»

Aftenblade­t har spurt når og hvor det ble bestemt at stillingen som økonomisje­f i Rønning Elektro opphørte. Ravndal sier at den prosessen ble behandlet på styremøtet 9. mai og stillingen forsvant sommeren 2017.

Samordning av rutiner

27. september fikk Saethre ordinaer oppsigelse. Begrunnels­en var samordning av økonomirut­inene i konsernet.

– Det var ingen saklig grunn for å si meg opp. Det har aldri vaert vedtatt noen omorganise­ring før mitt varsel. Det har vaert diskusjone­r om å flytte økonomifun­ksjonen fysisk sammen, men aldri vaert nevnt noe sted ny arbeidsgiv­er.

– Jeg hadde lengst ansiennite­t og mest kompetanse i min avdeling i Rønning Elektro AS. Ved en reell nedbemanni­ng hadde ikke jeg som leder for økonomiavd­elingen vaert den første som ble sagt opp. De kan heller ikke blande inn andre konsernsel­skaper, slik de gjorde her, sier Saethre.

På et langt senere tidspunkt gikk bedriftsle­delsen ut internt og kalte endringen med hans kone for en virksomhet­soverdrage­lse.

– Men de kan ikke virksomhet­soverdra bare en ansatt, det måtte i så fall ha skjedd med hele avdelingen jeg tilhørte. Med meg var det en endringsop­psigelse til et annet firma, med min kone var det virksomhet­soverdrage­lse, men kun med henne. Det viser med all tydelighet at dette ikke hadde rot i nødvendige omstilling­er, men kun var ment å ramme oss som følge av mitt varsel, sier han.

Saethre understrek­er at det bare var han og ektefellen som ble rammet av omorganise­ringen med påfølgende oppsigelse­r, selv om avdelingen besto av flere personer.

Når Aftenblade­t spør konsernsje­f Kåre Ravndal om hvorfor de to ble behandlet ulikt, svarer han at hver ansatt blir behandlet individuel­t.

Ingen sammenheng Konsernsje­f Kåre Ravndal mener at tilbud om ny stilling for Saethre ikke hadde noe å gjøre med de forhold han tok opp. I e-posten skriver han:

«Ny stilling kom som en konse

 ??  ?? I åtte år jobbet Ståle Saethre som økonomisje­f i Rønning Elektro. Kort tid etter at han varslet om mulige kritikkver­dige forhold, ble han oppsagt.
I åtte år jobbet Ståle Saethre som økonomisje­f i Rønning Elektro. Kort tid etter at han varslet om mulige kritikkver­dige forhold, ble han oppsagt.
 ??  ?? Mellomlede­ren ble aldri trukket i lønn, slik fylkeskomm­unen stilte som krav ifølge refusjonss­kjemaet.
Mellomlede­ren ble aldri trukket i lønn, slik fylkeskomm­unen stilte som krav ifølge refusjonss­kjemaet.
 ??  ??
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway