Bruk av soya til norske husdyr er baerekraftig
LANDBRUK: «Enorme områder med regnskog hogges for å etablere soyaplantasjer», skriver Aftenbladet i lederen sin 17. januar. Implisitt gir lederen norsk landbruk et stort ansvar for denne utviklingen.
Felleskjøpet Rogaland og Agder bruker soya i våre kraftfôrblandinger, vi mener dette er det beste og mest baerekraftige planteproteinet som er tilgjengelig.
Dessverre er det riktig at regnskogområder hogges og brennes i stor stil, men nesten alt dette er ulovlig virksomhet som omdannes til beiteland. Det er feil å gi norsk soyaimport et ansvar for dette.
Svaert liten import
Norsk landbruk importerer bare sertifisert ikke genmodifisert soya. Sertifiseringen garanterer at det er dyrket på areal ikke avskoget etter 2008. Det er et premiss i det inngåtte soyamoratoriet, bransjeorganisasjonene i Brasil har sluttet seg til. Videre dokumenterer sertifiseringen sosiale og økonomiske standarder. Vår import er en svaert liten del av Brasils eksport av soya, men den er spydspiss i å bringe soyadyrkingen i en baerekraftig retning. Ansvarlig handel er et mye bedre bidrag for en ønsket utvikling i Brasil og for klimaet, enn å si takk for seg og trekke seg ut.
Så til historien om de enorme arealene. Importen av soya til norsk landbruk beslaglegger ca. 340.000 dekar i Brasil. Det høres kanskje mye ut, men for å sette det i perspektiv. Det tilsvarer en tredel av samla jordbruksareal i Rogaland. Grunnen er de svaert gunstige forholdene Brasil har til å produsere soya. Klimaet gjør at de kan ta to avlinger. Skulle vi erstattet soya med f.eks. raps fra Øst-Europa ville vi beslaglagt et areal 5–6 ganger større.
Norske husdyr spiser mest norsk fôr Soyadebatten føyer seg inn i bildet noen ønsker å skape om at norske husdyr lever på importert fôr. Norske husdyrs diett består av 82 prosent norske råvarer. Dette er inkludert beitegras, surfôr, høy, og norsk korn som inngår i kraftfôr. Soya utgjør bare 4 prosent. Andelen er stabil de siste fem år, og utgjør omkring 200.000 tonn årlig. Soyamjøl har høy proteinkonsentrasjon, det gir plass til mye norsk korn i våre kraftfôrblandinger.
På sikt bør vi kunne øke norsk proteinproduksjon og redusere behovet for import. Men så langt en kan se, ikke eliminere behovet. Så lenge vi må importere planteprotein, er soya det beste alternativet. Vi tar ansvar og bidrar til sporbarhet og baerekraftsertifisering av soya. Framover kan og må norsk landbruk fortsatt vaere en pådriver for baerekraft, lokalt, nasjonalt og globalt. Det er baerekraftig, klimavennlig, og vi tar et sosialt ansvar.
Norsk landbruk importerer bare sertifisert ikke genmodifisert soya. Sertifiseringen garanterer at det er dyrket på areal ikke avskoget etter 2008