Gjør det gode du kan
LEDER: Fellesskap og samhold er blitt begreper som brukes oftere mennesker imellom og i den politiske retorikken.
Plutselig ser vi at andre og annerledes verdier vokser fram til erstatning for gamle og tilvante. Innholdet i de nye omgangsformene og tiltaleformene er mer tilpasset et ønske om menneskelig varme. Rene høflighetsfraser er ut.
Situasjonen kommer til å endre oss som individer og som nasjoner. Det kan kanskje vaere positivt. Saerlig hvis vi snakker om vestlig, personlig overforbruk og rovdrift på naturressurser. Det er grunn til å håpe at den nye hverdagen kan framskynde den typen endringer. Og skape mer medmenneskelighet.
Men pandemisituasjonen kan også bidra til å få fram det verste i oss. Vi har fått meldinger om nasjoner med makt og penger som regelrett rapper forsendelser av medisinsk teknisk utstyr og verneutstyr bestilt av noen andre. Vi ser det i Europa, EU-landene imellom, når det grenseløse samarbeidet som EU fremmet, erstattes av nasjonale vedtak og forbud som skal forhindre at andre land får del i goder man selv har bruk for.
Overført på den globale arenaen ser vi med begrunnet frykt og uro på hva som vil skje når koronapandemien brer om seg i flyktningleirer og konfliktområder der helsetilbud er fravaerende. Toleransen og omtanken for hverandre kommer da ofte til kort.
Det er behov for å styrke det internasjonale samarbeidet. Nå, men også med sikte på å bygge opp bedre og sterkere samarbeidsformer når pandemien er over. FN er et organ som i aller høyeste grad trenger økt autoritet, bedre finansielt grunnlag, og en sterkere global innflytelse.
FNs aller første generalforsamling ble innledet 10. januar 1946 i ett av de største forsamlingslokalene som finnes i London; Central Hall. Bygget i Westminster i London er reist av og eies av metodistene, kirkesamfunnet som startet som en sosial bevegelse blant de fattigste i London på 1700-tallet. Brødreparet John og Charles Wesley sto bak, og i ett av rommene i Central Hall står de berømte ordene som de to etterlot seg: «Gjør alt det gode du kan, med alle midler du kan, på alle måter du kan, mot alle mennesker du kan, så lenge du bare kan ...»
Mot slutten av en påsketid med rom for ettertanke, kan det vaere god grunn til å gjenta disse godhetsformaningene. Det gjelder overfor oss som enkeltmennesker, og ikke minst for alle verdens nasjoner.
FN trenger økt autoritet, bedre finansielt grunnlag, og en sterkere global innflytelse