Alt blir bra
KOMMENTAR: Skulle det først komme en pandemi, er Norge det beste landet å bo i, også nå. Vi har det bra her, tross alt.
Langfredag viste NRK dronebilder fra Hart Island utenfor New York av massegraver, der døde av koronaviruset blir begravet.
Som om det skulle vaere en trøst, meldte britiske BBC om at de døde som begraves her enten er personer uten naere pårørende eller personer som ikke har råd til en vanlig begravelse.
De ble lagt i enkle trebokser, på rekke og rad i en grøft som ble fylt igjen av en gravemaskin. Muligens hadde de ligget i et kjølelager på vent før dette, og før dette igjen dødd alene på et overfylt sykehus.
De fattigste
Massegravene på Hart Island er ikke noe nytt. Siden 1980 har naermere 70.000 mennesker blitt begravd her. Det er plass til 100 voksne i hver grav. Her ligger de aller fattigste. Med de mange døde av korona nå, blir det eksponert for hele verden.
Det er de fattigste som rammes. Rundt 10 prosent av USAs befolkning har ikke helseforsikring, og må derfor betale hele behandlingen på sykehus selv. Det har de ikke råd til, og mange oppsøker ikke lege dersom de blir syke.
I New York stenges skolene helt til september. Der har de ingen omsorgspenger for de som må vaere hjemme med små barn.
Også i land som Storbritannia frykter mange at de allerede store klasseskillene vil få enorme følger for de som har minst. For eksempel er det mange barn i landet som er helt avhengige av de gratis skolemåltidene. Når skolene er stengt, får ikke disse barna mat.
En undersøkelse fra The Food Foundation, som ble publisert lørdag, viste at rundt 3 millioner briter hadde opplevd at noen i deres husholdning hadde vaert nødt til å gå hele dager uten mat på grunn av koronakrisen.
Fotball og korona
Verden er et brutalt sted. I Qatar kom det meldinger om at de fattige migrantene som bygger anleggene til fotball-VM i 2022, fremdeles må gå på jobb. Dette til tross for at Gulfstaten for sine egne innbyggere har forbudt alle andre store samlinger av mennesker.
Den britiske avisen The Guardian skrev om tettpakkede busser som fraktet arbeiderne til og fra jobb. Arbeiderne sa de ikke hadde noe valg. Arbeidsgiverne krevde det, og uten en jobb tjener de ikke penger til familien i hjemlandet. Det er mange smittede i de tettpakkede arbeidsleirene.
«Tror du ikke vi ønsker å leve? Tror du ikke vi ønsker å se familiene våre?», sa en av arbeiderne til avisens reporter.
Fredag rapporterte BBC om at koronaviruset hadde spredt seg til disse arbeidsleirene, uten at det fikk noen følger for at migrantene måtte stille på jobb.
Krig og sult
Millioner av hjemløse i verden har ikke et hjem å gå til når myndighetene ber dem om å holde seg hjemme. Millioner av mennesker bor så tett innpå hverandre at det ikke er mulig å holde avstand. Som i townshipene i Sør-Afrika eller i fattige landsbyer i India.
I noen land er det krig. Som i Jemen. Det er kanskje ikke så mange eldre der, men etter fem år med krig og sultkatastrofer er de fleste menneskene i landet så sårbare at et virus som dette kan få katastrofale konsekvenser. I Syria og landene rundt sitter det millioner av sårbare mennesker i flyktningeleire. Hvem vet hva som kan skje når viruset kommer dit for fullt.
Rundt om i verden er mange millioner nå uten arbeid. For mange betyr det at de ikke har noen ting. De lever til vanlig fra hånd til munn, og nå når det ikke lenger er bruk for deres arbeidskraft har de heller ingen inntekt og ingen mat.
Nå sprer koronaviruset seg også i Afrika, der mange av verdens aller fattigste bor. Mange av disse landene har over de siste tiårene klart å komme seg opp fra den aller verste fattigdommen. Nå kan denne pandemien føre til et enormt tilbakeslag for denne utviklingen.
Ifølge FNs utviklingsprogram (UNDP) kan koronapandemien komme til å koste utviklingsland over 2300 milliarder kroner, og naer halvparten av arbeidsplassene i Afrika kan gå tapt. Millioner av nye mennesker kan blir kastet ut i fattigdom.
Opptil 75 prosent av befolkningen i de minst utviklede landene mangler tilgang til såpe og vann.
Viruset kan få følger for alt fra matsikkerhet til menneskerettigheter i mange land, og alt fra helsevesen til utdanningssystemer kan komme til å bryte sammen av belastningen, ifølge UNDPs leder Achim Steiner.
Alt blir bra
Jeg sitter her på sofaen og ser en konsert på Facebook. Jeg er en av de priviligerte i dette landet som har en jobb. Det er mange her som har det ekstremt vanskelig nå. Da hjelper det nok ikke å tenke på migrantarbeiderne i Qatar eller de fattige i India.
Men likevel må vi sette pris på det vi har. Her i Norge har vi sosiale ordninger for alle, ingen må betale for sykehusopphold dersom de er syke, barn har tilgang til elektroniske verktøy som gjør at skolehverdagen også fungerer hjemme, og vi har et oljefond fullt av penger.
Norge trenger ikke å låne penger, som så mange andre land i verden må nå. Vi kan bruke de oppsparte midlene til å sikre arbeidsplasser og naeringslivet for fremtiden.
Når tiltakene for å hjelpe økonomisk har vi et demokrati som fungerer, og som skal sørge for at midlene ikke bare kommer de med mest fra før tilgode.
Vi bor ikke så tett, så vi klarer å holde smitten nede. Vi er vant til å trå til i en dugnad for fellesskapet, og det skal vi vaere glade for nå.
Vi har det bra her i landet, tross alt. Vi bør tenke litt på det når vi sitter og synes det er litt kjedelig med hjemmekontor. Alt blir bra her.
Når tiltakene for å hjelpe økonomisk har vi et demokrati som fungerer, og som skal sørge for at midlene ikke bare kommer de med mest fra før tilgode.