For to år siden slaktet Mattilsynet dyrene på gården, og nå kan det skje igjen
NORD-JAEREN: Det startet med en syk slaktegris på 94 kilo. Grisen kunne ikke brukes til menneskemat, og Mattilsynet måtte nøste opp i hvem som var eier. De fant et selskap eid av en bonde som er fradømt retten til å drive med produksjonsdyr.
Camilla Bjørheim
Det er flere år siden bonden på Nord-Jaeren fikk forbud mot å drive med produksjonsdyr, og to år siden Mattilsynet slaktet buskapen hans.
Men fortsatt er det både gris og storfe på gården, og Mattilsynet mener det er bonden som eier og driver dyreholdet.
Han har fått frist til 1. juni med å avvikle dyreholdet.
– Så langt vi kjenner til, er det 200 storfe på gården. Hvert år fôres også 500 slaktegris opp her. Det er altså en stor produksjon, sier Ole Fjetland, regiondirektør i Mattilsynet.
Aktivitetsforbud er den strengeste reaksjon Mattilsynet kan gi etter brudd på Dyrevelferdsloven og innebaerer at bonden ikke kan eie, holde, bruke, omsette, slakte eller stelle produksjonsdyr og katt.
Likevel er det nå altså både griser og kyr på bondens gård.
Fraskriver seg ansvar
– Men jeg har ikke noe ansvar for disse dyrene, og jeg eier ingen dyr, sier bonden.
Han forteller at det er en kvinne som de siste årene har vaert ansvarlig for dyreholdet. Dette skal vaere regulert i en aksjonaeravtale. Videre sier han at det er et aksjeselskap som eier dyrene – og har eid dyrene i flere år – et selskap han ikke har eierpost i.
– Dyrene på gården er friske og fine, dyrevelferden er god. Det Mattilsynet holder på med er personforfølgelse, sier kvinnen som steller dyrene.
Hun er opprørt over at Mattilsynet nå krever av driften på gården avvikles på ny.
– Mattilsynet synser om eierskapet. Det er min gård, men ikke mine dyr, sier bonden, og gjør det klart at han har null tillit til Mattilsynet.
– Jeg har ikke tenkt å avvikle dyreholdet, sier bonden.
Vil forhindre mer lidelse
Etter at bonden fikk aktivitetsforbud i 2014, prøvde han saken sin for både Stavanger tingrett i 2017 og Gulating lagmannsrett i 2018. Begge rettsinstanser opprettholdt Mattilsynets vedtak om aktivitetsforbud.
Kriteriene for å gi en bonde aktivitetsforbud er en historikk med grove og gjentatte brudd på regelverket.
– Ved denne gården har Mattilsynet over flere år dokumentert blant annet skitne dyr med etseskader som følge av inngrodd møkk, mangelfull oppfølging av syke og skadde dyr, for høy tetthet av dyr, mangelfull kalveoppstalling, for dårlig ventilasjon og lys og manglende mosjonering av dyr, sier Fjetland.
Han forklarer at aktivitetsforbud gis for å hindre at dyr skal utsettes for lidelse i framtiden.
Bonden opplyser at han vil prøve saken sin i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Han mener yrkesforbudet mot «å eie, holde, stelle eller omsette storfe, gris og katt» krenker hans menneskerettigheter. Mattilsynet opplyser at det ikke har mottatt varsel om dette.
– Det sentrale i saken er at denne personen ikke skal ha ansvar for dyr. Dette er inngripende vedtak i det vi ser på som en alvorlig og komplisert sak med lang historikk, sier Fjetland.
Mattilsynet mener det ikke er av betydning at det nå er andre enn bonden som har ansvar for dyreholdet.
5. mai i år mottok bonden, som har vaert i konflikt med Mattilsynet i snart 20 år, brev med varsel om at dyreholdet hans på ny må avvikles. Han har frist på seg til 1. juni.
Forrige gang han mottok slikt varsel, endte det med at Mattilsynet kom og avlivet en del av buskapen hans på stedet, mens noen dyr ble kjørt til slakteri. Det var da gått fire år siden bonden først ble ilagt aktivitetsforbud.
Kort tid etter nedslaktingen var det likevel igjen storfe i fjøset og griser i bingene på gården. Men et nyopprettet aksjeselskap sto nå oppført som eier av dyrene. Bonden eide ingen aksjer i selskapet. Alle aksjene var eid av en mann bosatt i en annen kommune, men selskapet var oppført med forretningsadresse på gården. De siste årene er det dette selskapet som har levert dyr til slakt og søkt om og blitt tildelt produksjonstilskudd.
Bonden med aktivitetsnekt hadde altså ikke eierskap til dyrene som dukket opp i fjøset like etter at Mattilsynet hadde avviklet driften i 2018.
Tilsyn 2018
Det har blitt gjennomført flere tilsyn av dyreholdet på gården etter at det kom nye kyr og griser i bygningene – med ny eier.
Sommeren og høsten 2018 fant Mattilsynet grunn til å peke på flere forhold. Noe ble rettet opp under veiledning.
Likevel fattet tilsynet to pålegg som gjaldt svineproduksjonen høsten 2018: y Grisene hadde ikke nok plass
i bingene. y Det manglet tilstrekkelige mengde materiale som grisene kan undersøke, rote i og sysselsette seg med.
Dette er forhold som er regulert i forskriften, og er viktige blant annet for å unngå halebiting hos gris. Samtidig som påleggene ble gitt, varslet tilsynet tvangsmulkt.
Tilsyn i 2019
Også sommeren og høsten 2019 var det flere tilsyn på gården. Fortsatt var det en mann bosatt i en annen kommune som var daglig leder og eier av dyrene. Det ble gitt flere pålegg, blant annet knyttet til mangelfull brannvarsling. Mattilsynet slo også fast at verken kalver eller griser hadde god nok tilgang på liggeplasser.
Videre fantes det ikke kalvingsbinge/sykebinge til kyrne. Nok kalvingsbinger er forutsetninger for god helse hos kalv og ku, heter det i pålegget gitt høsten 2019.
Etter gjentatte tilsyn ble det også gitt pålegg om at dyreeieren, i samarbeid med rådgiver, måtte gå gjennom hele dyreholdet og lage en plan over tiltak for å sikre bedre dyrehelse, dyrevelferd og regelverksetterlevelse. Bak
grunnen var gjentakende avvik og manglende etterkomming av pålegg.
– Vi har imøtekommet de pålegg som har kommet fra Mattilsynet, forløpende. Vi har hatt en god og ryddig dialog, sier mannen som var bosatt i en annen kommune som var eier av dyrene i 2018 og 2019.
Mannen opplyser at han fortsatt har en forpaktningsavtale på gården.
Mattilsynet: – Bonden overtar I februar 2020 er det en syk gris som gjør at Mattilsynet igjen retter oppmerksomhet mot bonden som to år tidligere fikk aktivitetsforbud. Mattilsynet mener nå at det er hans selskap som driver husdyrproduksjonen. I mars mottar bonden brevet med tittelen «Varsel om avvikling av ditt dyrehold».
Bakgrunnen er at han ikke skal verken eie, holde, bruke, omsette, slakte eller stelle produksjonsdyr og katt – og nå mener Mattilsynet at bonden på ny har overtatt ansvaret for dyreholdet på gården: «Du har overtatt dyreholdet i (xxx) gjennom firmaet (xxx). Du er oppført som daglig leder og har 100 prosent av aksjene i firmaet. Du har forbud mot aktiviteter som omfatter produksjonsdyr og katt».
Bonden med aktivitetsnekt bes om å avvikle dyreholdet så snart det lar seg gjøre. Mattilsynet opplyser at slakteriet Fatland har oppgitt å ha god kapasitet for livdyrformidling og slakting.
Syk gris til slakt
– Hva legges til grunn når dere mener bonden nå driver gården?
– Bakgrunnen er at Mattilsynet i slutten av februar kasserte gris på slakteriet. I slike tilfeller skal det skrives kassasjonsrapport. Dyreholdet grisen kom fra, var ikke registrert i datasystemet. Da vi nøstet i dette, fant vi at grisen var levert av et aksjeselskap der bonden er daglig leder og eier, sier Ole Fjetland, regiondirektør i Mattilsynet.
– Gjør dere naermere undersøkelser?
– Vi mener å ha fastslått at han eier dyrene, sier Fjetland.
Aftenbladet har sett kjøttkontrollrapporten som omtaler en gris med tegn til akutt brysthinnebetennelse.
Ifølge aksjonaerregisteret eide bonden 100 prosent av aksjene i det aktuelle aksjeselskapet ved utgangen av 2019. Selskapets formålet var: «Kjøp, salg og vedlikehold av boliger».
I mars 2020 ble imidlertid formålet endret til «Drift og forvaltning av eiendom og hus, drift av landbrukseiendom med storfeog grisehold».
Søker produksjonstilskudd Bonden med aktivitetsnekt har gjennom sitt aksjeselskap også søkt om produksjonstilskudd. Landbrukskontoret i kommunen han tilhører, opplyser at bondens selskap 1. mars har ført opp å ha 38 melkekyr, 114 øvrige storfe og 108 griser, enten slaktegris eller gris til avl. Det vil kunne utløse et tilskudd i størrelsesorden 380.000 kroner.
– Vi har ikke behandlet søknaden ennå, men her ringer det