Dyrevelferdsloven § 33: Forbud mot aktiviteter omfattet av loven
y Den som unnlater å etterkomme vesentlige pålegg eller grovt eller gjentatte ganger overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, kan av Mattilsynet ilegges nødvendige forbud mot aktiviteter omfattet av denne loven. Forbudet kan gjelde alle eller noen arter, en eller flere aktiviteter, for en viss periode eller inntil videre. y Domstolen kan i forbindelse med straffesak fastsette forbud som nevnt i første ledd.
noen bjeller. Vi vil undersøke naermere hvordan vi skal forholde oss til søknader fra selskap der en eller flere av eierne er ilagt aktivitetsforbud, sier saksbehandler i kommunen.
Ole Fjetland i Mattilsynet opplyser at tildeling av produksjonstilskudd ikke er deres forvaltningsområde, men at tilsynet har dialog med Fylkesmannen.
– For å ha rett på tilskudd skal du drive vanlig jordbruksproduksjon i tråd med god agronomisk praksis og godt dyrehold. Hvis det foreligger et vedtak fra Mattilsynet om aktivitetsforbud, vil du vanligvis ikke ha rett på tilskudd til husdyr. Hvis det er et aksjeselskap som søker om tilskudd, må vi se naermere på hvem det i praksis er som eier og driver gården, sier Sissel Endresen, nestleder ved Fylkesmannens landbruksavdeling.
Store tilskudd utbetalt
Det har ikke blitt betalt ut produksjonstilskudd til bonden eller hans aksjeselskap de siste årene. I 2019 mottok imidlertid selskapet som overtok driften på gården i 2018, et tilskudd på 350.617 kroner.
Selskapet oppga å ha 38 melkekyr, 6 ammekyr og 174 øvrige storfe. Ved kontroll viste det seg imidlertid at antallet øvrige storfe var 130, ikke 174. Og det fantes ingen ammekyr.
– Det er ikke ofte vi finner så store avvik. I dette tilfellet vurderte vi politianmeldelse, sier saksbehandleren i kommunen. 50 faerre dyr enn oppgitt førte til at søkeren mistet det beløpet det var søkt om for mye. I tillegg ble tilskuddet avkortet tilsvarende, til sammen om lag 80.000 kroner.
– Jeg tok utgangspunkt i husdyrregister til Mattilsynet, slik også tilskuddsmyndighetene gjør.
Dette inneholdt feil. Disse feilene lå ikke på meg. Derfor ble antallet feil i søknad. Jeg har beklaget dette. Kommunen har akseptert forklaringen, sier mannen som eide dyrene på gården i 2018 og 2019.
Frist til 1. juni
Men nå skal altså denne dyreeieren vaere ute av bildet, og det er bonden med aktivitetsnekt som skal ha sendt dyr til slakt, samt søker om produksjonstilskudd. I brevet han har mottatt fra Mattilsynet, heter det at dersom han ikke selv avvikler dyreholdet innen 1. juni, vil Mattilsynet gjennomføre avviklingen.
– Hvor ofte ender slike saker med at Mattilsynet faktisk avliver dyrene?
– Det er vanskelig å gi tall på akkurat det. Vi forsøker å avvikle dyrehold på den beste måten for dyr og dyreeier. I denne saken har vi lagt vekt på at avvikling skal skje så hensynsfullt som mulig og har derfor sjekket om det er marked for å selge dyrene. Vi ønsker å legge til rette for at bonden selv avvikler, sier regiondirektør i Mattilsynet Ole Fjetland.
Bonden forteller at han har klaget på vedtaket om avvikling. Klagen er sendt til Landbruksdepartementet, ettersom han har liten tillit til Mattilsynets hovedkontor, som egentlig er rett klageinstans på vedtak fattet av et lokalkontor.
Denne skepsisen deler han med flere.
To ganger på samme gård
– Har det skjedd før at Mattilsynet to ganger må slakte buskap fordi en og samme bonde ikke etterkommer forbudet mot dyrehold?
– Vi kjenner ikke til at dette har skjedd tidligere, sier Fjetland.
– Avliver dere dyrene hvis bonden ikke har avviklet dyreholdet innen 1. juni?
– Det må vi vurdere. Som sagt ønsker vi at han selv avvikler. Vi har bestrebet oss på at det ikke skal bli nødvendig å gjennomføre tvangssalg eller avliving på stedet, sier Fjetland.
– For to år siden avlivet Mattilsynet kalver på gården på stedet. Hvorfor?
– Bilder av små kalver som er avlivet virker opprørende. Disse kalvene ble avlivet på stedet fordi de var for unge til å bli transportert. Regelverket sier at nyfødte kalver ikke kan sendes til slakt første leveuke. Å avlive friske dyr er ikke en ønsket situasjon sett fra Mattilsynet sin side. Vi kan bare unngå at det skjer ved involvering av bonden og god planlegging fra bonden sin side, sier Fjetland.
– Har det noen betydning om dyrene på gården nå er friske og har det godt?
– Vi har fastslått at det ikke virker som om det er nødvendig å slakte dem. Vi oppfatter at dyrene kan selges. Bakgrunnen for aktivitetsforbudet er en historikk med grove brudd på dyrevelferdsloven, og hensikten er å forhindre framtidig lidelse for dyrene, sier Fjetland.
For Mattilsynet er det ikke relevant om andre enn bonden har ansvar for stell av dyrene på gården.
– Ikke til å misforstå
– Å overføre ansvaret til andre kan fremstå som et forsøk på å omgå aktivitetsforbudet. Men forbudet er ikke til å misforstå: Denne bonden kan ikke ha ansvar for eller eie dyr. Det er bekreftet i to rettsinstanser. Når han nå står oppført som eier av dyr gjennom et aksjeselskap, strider det med vedtaket om aktivitetsforbud, sier Fjetland.
Heller ikke advokat Vegard Bø Bahus, med saerlig kompetanse innen dyrevelferdsrett, mener en bonde kan omgå aktivitetsforbudet ved å ansette noen til å ta seg av dyrene på gården.
– Det holder normalt ikke å ansette noen. Ansvaret for dyrene vil til syvende og sist hvile på den som er dyreholder. Det er vanlig å legge til grunn at den som eier gården og er registrert som driver av gården, også er den som er ansvarlig for dyrene, sier Bø Bahus i Advokatfirmaet Bahus.
– Varer aktivitetsforbudet for evig?
– I de fleste tilfelles gis et aktivitetsforbud «inntil videre». Også i dette tilfelle, svarer Fjetland i Mattilsynet.
– Hva tenker du om tidsbruken til Mattilsynet i denne saken?
– Jeg tenker det er viktig samfunnsoppdrag å ivareta dyrevelferden og effektuere vedtaket om aktivitetsforbud og sørge for det er gjeldende. Vi skulle ønske at vi kunne fått iverksatt det som er vedtatt i to instanser uten så mye bruk av ressurser, men vi mener det er riktig bruk av ressurser, sier Fjetland.
Flere kom på tilsyn
Også andre instanser vaert på tilsyn på gården det siste halvåret. I januar troppet representanter fra kommune, Rogaland brann og redning, politi og Arbeidstilsynet opp uanmeldt på tunet. I rapporten fra kommunen heter det at to tilbygg/brakker/uthus var innredet med oppholdsrom kombinert med kjøkken og bad/ toalett. Begge steder var bebodd.
Videre fant kommunen at det var oppført tilbygg/brakker flere steder på eiendommen som ikke er omsøkt eller godkjent. Bonden har mottatt varsel om pålegg. Saken er ikke avsluttet.
Overfor Aftenbladet bestrider bonden at det bodde folk i gårdsbygningene.
Bonden stiller videre spørsmål ved hvorfor ikke Mattilsynet har koblet på politiet dersom det mener han bryter aktivitetsforbudet.
– Normalt er eventuelt brudd på aktivitetsforbud en politisak å etterforske, sier bonden.
Advokat Vegard Bø Bahus i Advokatfirmaet Bahus er uenig.
– Jeg deler ikke hans standpunkt her. Et aktivitetsforbud er et forvaltningsvedtak som Mattilsynet fatter etter undersøkelser. Politiet kommer inn i tilfeller der Mattilsynet mener bruddet på aktivitetsforbudet er såpass alvorlig at det må politianmeldes og etterforskes, men først må det utredes om det er grunnlag for politianmeldelse.