Forskjellsbehandling av arvelig kreft hos kvinner og menn
HELSE: Genetisk betinget brystkreft hos kvinner og prostatakreft hos menn håndteres forskjellig. Er det rettferdig?
Norske kvinner som arver brystkreftgener, får – om de ønsker det – operert bort brystene sine ved norske offentlige sykehus lenge før brystkreft blir påvist.
Mannen som har naere slektninger med prostatakreft, ofte arvelig, synes ikke etter samme kriterier som den norske kvinnen å få forebyggende operert ut sin prostata etter f.eks. 50-årsalder – uten at kreft på forhånd er påvist ved de svaert uheldige og i noen tilfeller fatale prostatabiopsiene, enten via endetarm eller mellomkjøttet.
Medfører helserisiko
Dette er grov, urettferdig, offentlig forskjellsbehandling av kvinner og menn i menns disfavør, og bør derfor tas opp politisk med formål å få en endring i denne for mannen urettferdige sykehuspraksisen.
Da kan menn – om de ønsker det – også få tilbud om å operere ut sitt arvelige, fremtidige prostataproblem før kreft oppdages. Dette må skje fortrinnsvis etter at menn har fått sine barn, samt naturligvis etter å ha fått nødvendig helseinformasjon om risiko og tilvaerelsen etter en eventuell operasjon.
Da kan menn unngå at de først måtte gå gjennom den risikable og direkte skadelige prostatabiopsien.
Underprioriterer
Hvordan kan Verdens helseorganisasjon og norsk helsevesen egentlig tro at det er saerlig intelligent å stikke inntil 20 hull på 2 mm i diameter i prostatakjertelen og perforere eventuelle kreftsvulster i prostatakjertelen uten at kreftceller lekker ut i blodbanen via stikksårkanalen og smitter ned andre organer?
Andre belastende bivirkninger av biopsien, som infeksjoner og blodforgiftning, kan også gjerne oppstå.
Hvor lenge skal egentlig norsk helsevesen få lov til å underprioriterte mannen i denne sammenhengen?