Endringer i oljeskatten kan dempe fallet
KORONAKRISEN: Oppsigelsene i leverandørbedriftene kan bare så vidt ha startet.
Bård Misund
Ragnar Tveterås
Koronapandemien har kjørt oljeprisen ned, og det er velbegrunnet frykt for at lav olje- og gasspris kan føre til stor arbeidsledighet. På bakgrunn av dette har både regjeringen og KonKraft, som er en allianse av oljeselskaper, leverandørindustri og LO, foreslått endringer i petroleumsskatten.
Med lav og sterkt varierende oljepris står oljeselskapene overfor sterk nedgang i kontantstrøm og økt usikkerhet. De gjør da det samme som i 2014, de holder igjen på kapitalbruken. Oljeselskapene har allerede kuttet i investeringer og i framtidige investeringsanslag, og oppsigelsene i leverandørbedriftene kan bare så vidt ha startet.
I tråd med tidligere praksis Midlertidige tiltak som påvirker investeringene, kan nå vaere fornuftig, og det vil ikke vaere noe nytt. Skattesystemet ble sist benyttet som konjunkturtiltak i petroleumsnaeringen da Stoltenberg-regjeringen i 2013 reduserte det saerskilte fradraget i oljeskatten, kalt friinntekten, for å dempe aktiviteten i en høykonjunktur.
Det er også flere eksempler på at myndighetene i ekstraordinaere situasjoner har stimulert investeringene på sokkelen, blant annet ved bruk av produksjonsfradrag.
Vi har gjort økonomiske beregninger, på oppdrag av Norsk Industri, som viser at Konkrafts skattepakke bedrer lønnsomheten i prosjektene betydelig, mens bedringen er vesentlig mindre for regjeringens pakke. Begge forslagene, men saerlig petroleumsnaeringens, kan derfor gi oppstart av flere prosjekter, og dermed høyere sysselsetting.
Ikke skattekutt
Det har blitt hevdet at forslagene innebaerer skattekutt. Det riktige er å si at det er en skatteutsettelse, der staten kompenseres for utsettelsen i inntekt. Korrigerte beregninger gjort av Finansdepartementet viser imidlertid at forslagene fra både naering og regjering faktisk vil gi økte skatteinntekter til fellesskapet. Få har tatt dette innover seg, og det har dessverre har preget debatten og meningene om de to skatteforslagene.
Og da er det ikke regnet med at skatteforslagene vil stimulere til økt investeringsvolum, også for tidskritiske prosjekter som ellers vil gå tapt. Det er heller ikke tatt med de samfunnsøkonomiske gevinstene ved at sysselsetting og skatteinntekter i leverandørnaeringen opprettholdes.
En grunn til å vaere forsiktig med å stimulere investeringer, er at nedgangskonjunkturer kan trenges for å kutte kostnader og styrke konkurranseevnen. Men oljenaeringen har gått gjennom store kostnadskutt etter den brutale nedgangen som startet i 2014, så det er ikke tilfelle nå. Tvert imot er det slik at leverandørnaeringen først rett før covid-19 traff hadde begynt å vinne kontrakter med anstendig lønnsomhet, og begynte å se lyset i tunnelen.
En ny, kraftig nedgang nå vil ikke vaere baerekraftig for mange leverandørbedrifter. Arbeidsledigheten er høy, og det er vanskeligere å finne jobb i andre bransjer enn i forrige oljenedgang.
Flere gode grunner
Et sentralt ledd i begge pakker er at selskapene får avskrive hele investeringene i første året, mot seks år i dag. Det bedrer likviditeten og også lønnsomheten for selskapene, som nå opererer med høye avkastningskrav som følge av kapitalrasjonering. En slik direkte utgiftsføring er anbefalt innen skatteteori og vil uansett vaere en god reform. Likviditetsøkningen tilsier imidlertid at man må vaere varsom for når dette innføres. Nåvaerende krisesituasjon er ideell for dette.
En annen bekymring er at skatteendringene skal føre til at samfunnsøkonomiske ulønnsomme prosjekter gjennomføres. Vi anser av flere grunner denne faren som begrenset: Selskapene har høye avkastningskrav som følge av kapitalrasjonering. Det er selskapenes investeringsatferd som må legges til grunn dersom man ønsker å sti
mulere investeringene. Det er også kontrollmekanismer fordi prosjektene krever godkjenning fra myndighetene, og Petoro vurderer prosjekter på før-skattbasis.
Grønn omstilling
Covid-19 blir av noen sett på som en mulighet for å akselerere det grønne skiftet og omstille tusenvis av sysselsatte til klimavennlig produksjon. Vi tror omstillingsevnen på kort sikt er begrenset. En balansert skattepakke kan gi lavere menneskelige kostnader på kort sikt, og bidra sammen med andre virkemidler til en mykere grønn omstilling på lengre sikt.
For ordens skyld: Vi har analysert virkningene av skatteforslagene på lønnsomheten til investeringsprosjekter på oppdrag fra Norsk Industri. Misund er tidligere ansatt i Equinor og eier aksjer fra deltagelse i selskapets aksjespareprogram.