Tenk hvis-hjelm

DRØSET: Sykkelhjelm, ja. Nå hadde han brukt sykkelhjelm i et år eller to.

Han husket nesten ikke hvordan det var å sykle uten hjelm, bare at det føltes mye triveligere.

At han brukte sykkelhjelm nå, var ikke fordi han endelig hadde innrettet seg etter nymotens fornuft. Det var kånå.

Tenk hvis. Det var mantraet. Tenk hvis han skulle falle av sykkelen i fart. Tenk hvis en bil kjørte ham ned. Tenk hvis han syklet forbi en byggeplass og en uvøren polakk mistet hammeren, fordi sjefen på byggeplassen ikke hadde investert i en spikerpistol.

Han hadde aldri brukt sykkelhjelm før. Fra den spede begynnelse, fra den dagen han laerte å sykle på vidunderet faren hadde bygd sjøl av overflødige deler fra hittegodsen. Han hadde veltet inn i berberishekken et par ganger. Ingen hjelm kunne ha beskyttet ham mot de millionene av nåler som boret seg inn.

Han hadde sikkert syklet tilsvarende rundt ekvator flere ganger, hvis man la Grandiser etter hverandre. Noen skader hadde det blitt. Men aldri på hodet. En gang hadde til og med gaffelen framme brukket tvert av, rett etter at han hadde kjøpt blandevann på Wilberg. Livet hadde passert Leif Juster og di og vel så det i stupet mot asfalten.

Null skade, etter det han kunne huske. I hvert fall ingen skade som ikke nytt blandevann kunne døyve.

Han var en sykkelekspert. Han hadde vaert i det grønne skiftet i flere tiår før de fant det opp.

Han datt aldri, og ingen biler våget å kjøre ham ned. Det var han sikker på. Likevel måtte han høre på maset om alle farene som lurte der ute. Og til slutt hadde han altså gitt opp. Han kunne ha fått fred på andre måter. Han kunne ha bedt om skilsmisse. Men etter litt og fram og tilbake valgte han å gå for hjelm.

Enkelte ganger, hvis vaeret var fint og han følte seg litt udødelig, kunne han stå der med hjelmen i hånden og vurdere en HMS-fri tur med vind i håret. Men det ble som regel bare med tanken.

Tenk hvis, pleide han å tenke da. Trafikken var full av idioter. De fleste var jo det. Tenk hvis det skjedde noe akkurat den gangen han ikke hadde tredd isoporen ned over hodet. Han var ødelagt.

Han hadde vaert i det grønne skiftet i flere tiår før de fant det opp.