– Dersom Myrhol virkelig kan tjene over 1,8 millioner kroner på sine verv, så er dette ekstremt
GODTGJØRELSE: Ingen har flere politiske verv og er bedre betalt enn FNB-leder Frode Myrhol, som er gruppeleder både i kommunen og i fylket. – Problematisk, mener politisk kommentator Trond Birkedal.
Julie Teresa Olsen
FNB-leder Frode Myrhol Myrhol får 1.130.448 kroner fra Stavanger kommune og 711.360 kroner for vervene i fylkeskommunen. Det betyr at Myrhol vil få utbetalt minst 1.841.808 kroner dersom han stiller på alle møter i 2020. I tillegg kommer honorar fra eksterne styrer og utvalg.
Dette er over 100.000 kroner mer enn lønnen til statsminister Erna Solberg, som tjener 1.735.682 kroner i året. Og en halv million kroner mer enn ordfører Kari Nessa Nordtun (Ap), som får utbetalt 1.310.073 kroner av Stavanger kommune.
– Det er ingen tvil om at jeg tjener godt, men det er heller ingen tvil om at jeg jobber ekstremt mye. Dette hadde aldri gått om jeg hadde familie eller samboer, sier Myrhol til Aftenbladet.
– Det er ikke vanlig at samme person er gruppeleder både i fylket og i kommunen. Men i et nytt parti som FNB blir det fornuftig at jeg med mest erfaring tar de tyngste vervene. Jeg håper at de andre kan overta etter hvert som de får mer erfaring, dersom det er mest hensiktsmessig, fortsetter Myrhol.
– Stjeler fra arbeidstiden i kommunen
Trond Birkedal, politisk kommentator og tidligere Frp-politiker, har tatt en grundig gjennomgang av inntektene til toppolitikerne i Stavanger, basert på tall han selv har hentet inn fra kommunen og fylkeskommunen. Aftenbladet har gjennomgått tallene.
I en kronikk i Aftenbladet reagerer Birkedal på at det er mulig å vaere fulltidspolitiker i kommunen og samtidig få utbetalt hundretusener av kroner fra fylkeskommunen, slik som for eksempel Myrhol. Birkedal reagerer også på at du som lokalpolitiker kan tjene mer enn både statsministeren og ordføreren i din egen kommune.
– De har like mange timer i døgnet som oss andre. Det er mange i ledende stillinger som jobber mer enn 07 til 15. Dersom du får lønn som fulltidsansatt i kommunen, stjeler du fra denne tiden når du deltar i møter på dagtid i fylket, sier Birkedal.
– Dersom Myrhol mener det er en prosentvis stilling han har i fylkeskommunen, som gruppeleder der, burde han redusert tilsvarende i Stavanger, utdyper han.
Forsvarer ordningen
– Du har lønn for å vaere heltidspolitiker i kommunen. Er det da riktig at du også skal få lønn for å vaere politiker i fylket, Myrhol?
– Dette hadde aldri gått med en vanlig arbeidsdag. Jeg vil hevde at min arbeidsdag sjelden er under 14 timer. Har du et verv ut over det å vaere politiker på heltid i kommunen, bør du få betalt for det på samme måte som andre får betalt for samme verv, uavhengig av om det er i fylkeskommunen eller andre steder, mener Myrhol.
Han peker på at hans høye godtgjørelse fra kommunen i stor grad skyldes vervet i kommunalutvalget og ledervervet for utvalg for by- og samfunnsutvikling. Disse gir Myrhol henholdsvis 218.561 kroner og 273.554 kroner i ekstra inntekt.
– Det er dobbelt så mange møter i by- og samfunnsutvikling og mye sakspapirer, og jeg mener det er for godt betalt å sitte i kommunalutvalget. Det krever ikke så mye forberedelse. Det burde ikke vaert bedre betalt enn å sitte i formannskapet. Jeg stemte imot at honoraret skulle vaere så høyt, sier Myrhol.
Problematisk
Valgforsker Bernt Aardal synes det er vanskelig å tro at en lokalpolitiker kan tjene i overkant av 1,8 millioner kroner på sine politiske verv.
– Det hørtes litt spesielt ut, sier valgforskeren, når Aftenbladet forteller han om Myrhols inntekt.
– Det kan helt klart vaere krevende å få folk til å påta seg verv da slike innebaerer mye arbeid og store mengder dokumenter som man skal lese. Om en politiker har mange verv, er jeg bekymret for at jobben vervene krever, ikke blir utført godt nok, sier Aardal.
Også det at en lokalpolitiker kan tjene mer enn statsministeren bare på politiske verv, mener han er problematisk.
– Ja. Det er problematisk. Det er ingen som kan matche det ansvaret statsministeren har. Hun jobber 24 timer i døgnet. Mange vil nok mene at statsministeren er beskjedent avlønnet. Hennes lønn gjenspeiler at det i Norge ikke skal vaere for lukrativt rent økonomisk å vaere politiker, sier valgforskeren.
Stortinget skal gjennomgå
– Folk skal ikke tape penger på å bli politikere, men du skal heller ikke tredoble lønnen din. En fulltidspolitiker i kommunen burde hatt det samme som en stortingspolitiker. Nå ligger statsrådsløn
nen til grunn og det blir helt feil, mener Birkedal.
Tallene han har hentet inn, viser for eksempel at Rødt-leder Mímir Kristjánsson får 295.586 kroner for en 60 prosents stilling i kommunen.
– Hovedproblemet er at det er de enkelte partiene som bestemmer hvor mye av den tildelte potten den enkelte politiker skal få i inntekt. Det gir store og urettferdige forskjeller, mener Birkedal.
Han viser til et eksempel: SVleder Eirik Faret Sakariassen, som er gruppeleder, leder et hovedutvalg og sitter i formannskapet, får cirka 300.000 kroner mindre enn Frps Leif Arne Moi Nilsen som ikke leder noe utvalg.
Stortinget har vedtatt å sette ned et utvalg som skal se på politikerlønninger på tvers av forvaltningsnivåene. Birkedal mener det er på høy tid å diskutere forskjellen i politikerlønningene.
– Jeg ser frem til at Stortinget får den saken de har bedt om hvor de kan se samlet sett på godtgjørelser i de forskjellige forvaltningsnivåene, sier han.
– Tror du noen velger å bli politiker på grunn av størrelsen på godtgjørelsene?
– Jeg tror ingen blir politikere for å tjene gode penger, men jeg frykter at det kan vaere medvirkende til at folk velger å ta gjenvalg og kjempe for posisjoner dersom inntekten er mange ganger så stor som den du kan få i det ordinaere arbeidslivet.
– Hva hadde du i inntekt da du var politiker?
– Jeg hadde rundt 880.000 kroner for mine kommunale og fylkeskommunale verv inkludert frikjøp i kommunen, sier Birkedal, som var gruppeleder i Frp.
720.000 kroner kom fra kommune, 80.000 kroner fra fylket og 80.000 fra eksterne verv.
– Ekstremt
Valgforsker Bernt Aardal peker på at flere småpartier har utfordringer med å fylle valglistene. Når et lite parti gjør et godt valg, er det kanskje ikke så rart at det i neste omgang er vanskelig å fylle ulike verv.
– At en og samme politiker ender opp med så mange verv er problematisk, sier han.
– Er det problematisk at en politiker har verv både i kommunen og i fylkeskommunen?
– I slike tilfeller kan politikerne bli litt som Tordenskiolds soldater – altså en gruppe som gir uttrykk for å vaere tallrike, men som i realiteten er de samme personene som går igjen i forskjellige poster. Dette bryter litt med tanken om at politikere skal vaere folkets representanter, sier Aardal og fortsetter:
– Om Myrhol virkelig kan tjene over 1,8 millioner kroner på sine verv, så er dette ekstremt. Samtidig viser det til et fenomen som det er viktig å rette søkelyset på. Et fenomen hvor politikken blir en yrkeskarriere, sier valgforskeren.
Ingen grense
Bjørg Tysdal Moe (KrF), tidligere varaordfører i Stavanger, sier til Aftenbladet at det er opp til den enkelte partigruppe å fordele vervene de blir tildelt. Hun er tilhenger av at noen kan tildeles flere verv. Ikke minst vil dette vaere naturlig, mener hun, da noen politikere har bedre kapasitet enn andre.
– Både arbeidssituasjon og familiesituasjon spiller inn. Det er ingen grense for hvor mange verv en politiker kan ha i Stavanger, men en skal møte godt forberedt til møtene, sier Tysdal Moe.
Hun kjenner ikke til hvilke verv Myrhol har, men så lenge FNBpolitikeren har kapasitet til dem, mener Tysdal Moe uansett at det er greit.
– På lik linje med at mange politikere har full jobb ved siden av politiske verv, mener jeg det er greit at en og samme politiker har flere verv.
Ifølge Tysdal Moe ble det ikke satt noen grense for hvor mange verv en politiker kunne påta seg da den politiske organiseringen i Nye Stavanger ble vedtatt.
– Det står ingenting om dette i reglementet, men den som tar verv har ansvar for å følge dette opp på en god måte. Samtidig har partigruppene et ansvar når de fordeler vervene.
23 verv
En oversikt (se fakta) viser at Myrhol har til sammen 23 verv og varaplasser som politiker.
– Er det forsvarlig at politikere jobber så mye og har så mange verv?
– For min del fungerer det godt, men jeg er usikker på om dette hadde passet for alle. Jeg har satt aeren min i at jeg alltid skal vaere godt forberedt. Det tror jeg at jeg klarer, men det handler om at jeg bor alene, svarer Myrhol.
– Bør ikke politikere også erkjenne at det finnes en arbeidsmiljølov?
– Arbeidsmiljøloven gjelder ikke for politikere. Da hadde ikke dette gått rundt.
Dette viser til et fenomen som det er viktig å rette søkelyset på. Et fenomen hvor politikken blir en yrkeskarriere.
Bernt Aardal, valgforsker