Kafékonkurs

veldig populaere, men garnet var donert av butikker og folk måtte betale på vanlig måte for kaffe og kaker. Jeg fikk presset ned prisen til 75 kroner for en kaffe med kake, forteller Fiskå.

Uriktige opplysninger

To tenåringsjenter jobbet i kafeen for å få arbeidstrening, den ene via Nav, den andre gjennom skolen. Begge var gratis arbeidskraft for Eidsvåg. Begge sluttet mindre enn to måneder etter åpning. To andre tidligere ansatte som Aftenbladet har snakket med, mot løfte om å få vaere anonyme, bekrefter at ingen av de sosiale tiltakene som Eidsvåg hadde snakket om, ble iverksatt.

– Det gjaldt bare å få inn penger, sier Fiskå.

Kafeen ble drevet gjennom

Eidsvågs heleide selskap Hulid AS, som ble slått konkurs 20. april i år. Datterselskapet Fremtidshåp AS, med ideelle vedtekter, var det som skulle ta seg av de sosiale tiltakene, har Eidsvåg tidligere forklart til Aftenbladet.

Kafé Go Nok ble 1. februar i år overtatt av Milanda, som også driver kafeen Sjå Inge. Aksjene i Fremtidshåp ble solgt til Madhat AS, som nå eier Milanda.

Det var selskapet Fremtidshåp som mottok 700.000 kroner i støtte fra Innovasjon Norge i februar i fjor under naeringen «Poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge». Fremtidshåp fikk også 150.000 kroner i tilskudd fra Helsedirektoratet i juni. I søknaden skrev Eidsvåg at det var Fremtidshåp som skulle drive kafeen. Hulid ble beskrevet som et moderselskap som eide bygningen, noe det aldri har gjort.

Det var Hulid som faktisk drev kafeen, ikke ideelle Fremtidshåp, slik Eidsvåg beskrev overfor Helsedirektoratet. Fremtidshåp hadde én ansatt i de første fem månedene i fjor, ingen senere. Denne personen jobbet også med kafédriften.

Eidsvåg fikk først avslag på søknad om tilskudd fra Helsedirektoratet, men 24. april i fjor, nøyaktig to uker etter åpningen av kafeen, sendte Eidsvåg en klage. Han skrev at kafeen allerede etter tre ukers drift var blitt en suksess.

Eidsvåg skrev at det alltid var utdannete miljøarbeidere på stedet, at stedet var brukerdrevet, at det hver tirsdag ble styrt av ungdom, der det da ble tilbudt leksehjelp, at det hver onsdag og torsdag var samlet ettervernsgrupper og at pårørende hver søndag og mandag møtte til foredrag og samtaler.

Hvor mye av dette stemte? Ingenting, ifølge ansatte Aftenbladet har snakket med.

Også Eidsvåg avkrefter i e-post til Aftenbladet at det var miljøarbeidere i kafeen og at den på noe tidspunkt var brukerdrevet.

På spørsmål om når de ulike gruppene eventuelt begynte å samle seg i kafeen, svarer Eidsvåg:

– Vi kom aldri i gang med «etter skoletid», det sto på planen. Ettervernsgrupper ble arrangert med diverse foredrag, i høst tre kvelder. Det var egne strikkekvelder siste tirsdag i måneden og temakvelder i høst.

– Så da var det feil det du skrev i klagen til Helsedirektoratet?

– Det var det som var intensjonen. Vi hadde en hel stilling lønnet fra Fremtidshåp til 1. juni. I tillegg var jeg der på heltid som baker og miljøarbeider ved arrangement og i helger. Planen var å få i gang hver tirsdag med ungdom, det kom vi ikke i gang med. Det andre kom vi i gang med, men ikke på de dagene. Håpet er at Fremtidshåp skal få dette til og bli gjennomført i fremtiden, skriver Eidsvåg.

Klagen ble tatt til følge, og Eidsvåg fikk 150.000 kroner til selskapet Fremtidshåp fra Helsedirektoratet over statsbudsjettet.

Han har tidligere sagt til Aftenbladet at det ikke var noen verdier igjen i Fremtidshåp da han solgte

selskapet like før konkursen i moderselskapet Hulid.

– Ga aldri gratis kaffe

«Handler du på Kafé Go Nok, støtter du vårt arbeid med ettervern, pårørende og mot ufrivillig ensomhet!», skrev Eddi Eidsvåg på Facebook.

I midten av oktober i fjor, etter at Eidsvåg ifølge bostyrer i konkursboet til Hulid AS hadde sluttet å føre regnskap, begynte han å samle inn penger til gratis kaffe og suppe for fattige.

Kunder i kafeen ble oppfordret til å betale for to kaffe eller to supper og få én, sånn at folk med dårlig råd kunne komme inn og forsyne seg gratis. På Facebook oppfordret han sine nesten 5000 venner om å vippse penger til det gode formålet. Kafeen skulle doble beløpet som kom inn, skrev Eidsvåg.

Etter bare én uke sa Eidsvåg til RA at det var kommet inn 5000 kroner til «Godt nok-kontoen».

– Nå har vi over 100 kopper kaffe og 100 supper vi kan dele ut til noen som trenger det. Det er fascinerende hvor mange som har bidratt allerede, sa Eidsvåg til RA.

– I perioder haglet det med sånne bestillinger, spesielt i desember, sier Nina Karin Fiskå.

– Jeg vet jo ikke hva som skjedde når jeg ikke var på jobb selv, men jeg opplevde iallfall aldri at noen faktisk ba om å få en av de gratiskoppene. Ikke én. Ingen ba om suppe, heller. Det var jo aldri noen slike gjester i kafeen. Hvor pengene ble av, vet jeg ikke.

En annen som var ansatt mens innsamlingen pågikk, sier til Aftenbladet at det heller ikke på dennes vakter var noen som ba om gratis kaffe eller suppe, men at det ble gitt gratis kaffe ved femseks tilfeller på eget initiativ.

– Betalte ikke namsmannen Ifølge Fiskå var det ikke bare planene om ettervern og pårørendearbeid som ikke gikk etter planen. Siden hun er gjeldsoffer, er arbeidsgivere pålagt å trekke et beløp fra lønnen hver måned og sende til namsmannen. Dette kalles utleggstrekk.

– Fra september til desember trakk Eddi totalt 24.000 kroner fra lønnen min i utleggstrekk. Da jeg nylig snakket med namsmannen, fikk jeg vite at pengene ikke var betalt inn, sier Fiskå.

Eidsvåg betalte heller ikke den lønnen hun skulle ha, og til avtalt tid, hevder Fiskå.

– Jeg tror det skjedde én gang at vi fikk lønn på den dagen vi skulle. Bare to ganger fikk jeg lønn utbetalt fra selskapet, altså Hulid AS. De andre gangene ble lønnen utbetalt fra Eddis private konto. Hvis jeg hadde gått lenge uten lønn, måtte jeg si ifra. Noen ganger hadde jeg ikke penger til mat engang. Da kunne han plutselig sette over 3000 eller 5000 kroner, som for å få meg til å tie stilt.

Fiskå forteller at det var så travelt i kafeen at de ansatte aldri hadde tid til en halvtimes pause. De ansatte tok pauser innimellom, når det ikke var kunder som trengte betjening, men de kunne ikke ta helt fri, noe som er betingelsen hvis en arbeidsgiver skal kunne trekke for pauser.

Likevel skal Eidsvåg ha trukket de ansatte en halvtime på hvert skift, uten at de var klar over det.

– Ingen av dem som har jobbet der, har hatt vanlige pauser noen gang. Vi måtte alltid vaere klar for nye kunder. Da er det ikke lov med ubetalte pauser. Til og med på skift på tre timer har han trukket en halvtime. Det sto ingenting i arbeidskontrakten om ubetalte pauser – en kontrakt jeg for øvrig ikke fikk kopi av.

Fiskå hevder at hun aldri fikk tilbakebetalt for pausetrekkene, selv om Eidsvåg i januar skal ha beklaget og lovet å ordne opp.

En annen ansatt bekrefter Fiskås påstander om pausetrekk og rot med lønninger.

– Jobbet gratis i helgene

Også Kjersti Bjørnsen bekrefter at de ansatte måtte vaere tilgjengelig gjennom hele skiftet.

Bjørnsen var 18 og 19 år mens hun jobbet på Kafé Go Nok fra før åpning 10. april til begynnelsen av juni i fjor. Hun var på arbeidstrening og hadde inntekten sin fra Nav. Arbeidstiden var fra klokken 12 til 18 hver ukedag, etter avtale med Nav. Men Bjørnsen jobbet også mer enn dette, hevder hun.

– Jeg jobbet i tillegg nesten hver helg, både lørdag og søndag fra klokken 10 til 18. Det fikk jeg aldri betalt for. Jeg spurte et par ganger om jeg iallfall kunne få fri annenhver helg, men Eddi kom hele tiden tilbake og ba meg jobbe.

– Ba du noen gang om å få betalt for helgene?

– Nei, jeg krevde aldri penger av ham. Jeg orket ikke den kampen. Jeg vet at jeg ikke hadde fått det. Han sa at jeg måtte jobbe i helgene fordi jeg bare jobbet sekstimersdager i ukedagene.

Eidsvåg ønsker heller ikke å svare på spørsmål som omhandler Bjørnsen, med henvisning til taushetsplikt.

Uten penger til jul

Da Hermetikkmuseet stengte for renovering i august, gikk det hardt ut over Kafé Go Nok, forteller Nina Karin Fiskå. Cruiseturistene ble mange faerre. Høsten ble vanskelig, også for Fiskå. Hun leide en leilighet på Hundvåg og slet med uregelmessige og mangelfulle lønnsutbetalinger.

Til slutt var hun nødt til å flytte til Sandnes.

– Jeg fant en ny leilighet i Sandnes, ikke langt ifra der jeg tidligere hadde vaert til behandling, noe som var fint. Men jeg måtte ha hjelp av datteren min til å betale husleien de første to månedene. 5. desember fikk jeg 5000 kroner i lønn. Noe mer fikk jeg ikke den måneden. Jeg hadde ikke 50 øre, engang. Jeg hadde ikke råd til juletre eller julepresanger. Ingenting. Fire dager før jul ble jeg sykmeldt. Jeg var helt utkjørt. Hadde det ikke vaert for ungene mine, hadde jeg endt opp på gaten eller hospits.

Selv om Fiskå var sykmeldt, var det ikke noen sykepenger å hente, forteller hun. Da måtte arbeidsgiveren i tilfelle ha sendt inn inntektsopplysninger til Nav.

– Nav fikk aldri de opplysningene fra Eddi. 10. januar betalte han meg 23.250 kroner. Da mente han jeg hadde fått alt han skyldte, men det stemte jo ikke.

Da de nye eierne overtok, trodde hun at ting skulle bli bedre.

Fiskå kom tilbake i hundre prosents stilling i februar, forteller hun. Men etter tre skift fikk hun nok for godt.

– Jeg hadde prøvd å få svar fra den nye eieren, Stian Øvstebø, om utestående lønn og arbeidskontrakt, men fikk ikke svar. Derfor lot jeg vaere å gå på jobb den morgenen.

Eidsvåg skal ha skrevet en tekstmelding til henne om at hun var oppsagt, siden hun ikke hadde møtt på jobb. På denne tiden hadde Eidsvåg solgt kafeen og har overfor Aftenbladet hevdet at han ikke hadde noen rolle.

Krever lønn og feriepenger Ved hjelp av advokat vil Nina Karin Fiskå forsøke å få det hun mener å ha utestående. Advokaten har sendt et krav til konkursboet i Hulid AS på rundt 42.000 kroner i lønn og feriepenger.

I tillegg krever hun å få tilbakebetalt trekk for pauser på over 23.000 kroner og to månedslønner i oppsigelsestiden, men dette må hun trolig til retten for å få.

Stian Øvstebø, som er en av de nye eierne av Kafé Go Nok, har ikke besvart Aftenbladets spørsmål.