Med politikerskjønn vil de styre universitetene

POLITIKK: To av rogalandsbenkens representanter, Roy Steffensen fra Frp og Arbeiderpartiets skolepolitiske talsperson Torstein Tvedt Solberg, har funnet hverandre i et forslag til endring av kunnskapsreformen.

Nå skal universitetene insentiv-belønnes etter om de utdanner studenter som får relevant arbeid i forhold til utdanningen. De taler begge til det de tror er grasrota si. Men at de treffer, har jeg ikke tro på (så primitive er ikke de fleste Frp-ere eller Ap-ere). Det er nok sivet i muddermyra de treffer. Der er det Frp-ere som har grunnleggende forakt for akademia. Ap-eren frir nok til de i LO som fortsatt mener at man må ha skit, olje eller pasientblod på arbeidshanskene før man har et verdiskapende yrke.

Mest til Tvedt Solberg

Det er så mye galt med forlaget at jeg er nødt til å ha en kort liste. Den henvender seg mest til Tvedt Solberg, som fortsatt ikke virker fastlimt. y 1. Hva er problemet? De konstruerer et problem som ikke er der. De 3–4 prosent som i normale tider er arbeidsledige er det ikke pga. feil utdanning, men på grunn av ingen eller lav utdanning. y 2. Forlaget er snytt ut av New Public Management-tradisjonen som Ap har vaert infisert av. Det lyser mistillit til at universitetene er sitt samfunnsansvar bevisst. Det er ikke lenge siden Støre var på tv og ville ha en tillitsreform. Så vis litt tillit da! y 3. Skal et belønningssystem fungere, må den som belønnes/straffes kunne påvirke resultatet. Konjunkturene på arbeidsmarkedet kan universitetene gjøre lite med. Her rår markedet. Går det dårlig med industrien, merkes det umiddelbart på søkningen til realfagstudiene, selv om vi trenger mer slik kompetanse rundt neste sving. y 4. Hva er yrkesrelevant utdanning? For høyere utdanning er det å forstå konsepter, sammenhenger og metoder slik at man kan analysere innenfor mange områder. Man får en basis. Slik er det selv for reine profesjonsutdanninger. Å ha skrevet masteroppgave om Torvald Tu sin diktning er til en viss grad relevant for en bibliotekar på Klepp, men like sannsynlig er det at vedkommende vil ende opp som kommunesjef i Stavanger. Hva som er framtidige utdanningsbehov er i alle fall ikke noe politikerne kan bestemme. Hva som er yrkesrelevant lar seg ikke definere. Det er like skiftende vannet i en elv.

Dårlig styringssystem

Jeg er selvsagt enig i at etter- og videreutdanning bør opprioriteres på universitetene. Men å sause det inn i et insentivsystem som lever sitt eget liv uten at noen har kontroll på konsekvensene, er et dårlig styringssystem. Til slutt: Hva er yrkesrelevant utdanning for yrkespolitikere?