Anskaffelseskontrakten «uten virkning»

NY DOKTORGRAD: Kristian Strømsnes disputerer 5. juni or ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen «Uten virkning». En offentlig oppdragsgiver skal sette sine anskaffelser ut på anbud før en kontrakt inngås. Dersom denne plikten til å sette dem på anbud ikke oppfylles, har domstolene etter naermere vilkår plikt til å kjenne kontrakten «uten virkning», jf. anskaffelsesloven § 13. Denne regelen ble innført i norsk rett i 2012 gjennom implementeringen av EUs Håndhevelsesdirektiv (2007/66/ EF). Regelen var ny og fremmed i norsk rett da den ble innført.

Avhandlingen analyserer og drøfter vilkårene som må vaere oppfylt før kontrakten kan kjennes «uten virkning». Videre drøftes det hva EU/ EØS-retten krever at det norske innholdet i denne regelen blir. Blant annet må regelen ha preventiv virkning og gjenopprette konkurransesituasjonen for de private tilbyderne som ble fratatt muligheten til å konkurrere om kontrakten. Regelen må også vaere en effektiv og avskrekkende sanksjon gjennom konsekvensene av at kontrakten kjennes «uten virkning».

Forholdet mellom oppdragsgiveren og den tilbyderen som var part i

kontrakten behandles inngående. Så langt det er mulig, må både oppdragsgiver og denne tilbyderen tilbakeføre de ytelsene de allerede har levert – bare da kan kontrakten bli «uten virkning». Avhandlingen viser at et slikt tilbakeføringsoppgjør imidlertid ikke er så veldig ulikt norsk rett ellers, der en avtale er ugyldig eller en kontrakt heves grunnet vesentlig mislighold. Konsekvensene av at en kontrakt kjennes «uten virkning» avviker derfor ikke nødvendigvis så mye fra allerede kjent norsk rett.

Hvorvidt tilbyderen som var part i kontrakten kan kreve erstatning for sitt tap, drøftes også. Den fortjenesten tilbyderen gikk glipp av kan han ikke få erstatning for, ettersom kontrakten da ikke blir «uten virkning». Imidlertid kan tilbyderen oppnå erstatning for de utgiftene kontraktsinngåelsen og – avviklingen har påført ham.