Vi må ikke miste motet av flyktningkrisen, men gjøre vår del av jobben!
KRISER: Vi kan lett miste motet i møte med flyktningkrisen og klimakrisen. Ingen kan hjelpe alle, men om alle kan hjelpe noen. Jeg ønsker at mediene viser oss hva som er det enkelte lands og den enkelte innbyggers rimelige andel av krisene vi står overfor.
Harald Birkevold virker oppgitt i sitt innlegg i Stavanger Aftenblad 15. september: 50 er ikke nok, men 50 000 er heller ikke nok! Han minner om at den globale flyktningkrisen ikke handler om 15 000 på ei øy i Hellas, men om 80 millioner mennesker på flukt i hele verden.
Ikke vent på de andre!
Det er lett å miste motet når man ser disse tallene. Birkeland skriver at han «forbeholder seg retten til å peke på at prisen blir høy» dersom vi skal redde alle disse. Og mange av oss vil nok tenke: Hvorfor gjøre noe i det hele tatt når ingenting vi kan gjøre vil vaere nok? Det er det samme dilemmaet vi har med tanke på klima: ingenting vi kan gjøre vil vaere nok til å løse den globale klimakrisen. Disse to krisene, og mange andre, kan kun løses hvis alle gjør sitt. Og så stopper det opp der: «vi gjør ikke noe så lenge ikke de gjør noe».
Men så vet vi innerst inne at hvis jeg gjør mitt, så har jeg tatt mitt ansvar. Og først da kan det tenkes at de andre tar sin del av ansvaret. Men hva er vårt ansvar med tanke på den globale flyktningkrisen? La oss bryte ned problemet litt. 80 millioner mennesker er altså på flukt i verden. Men så er det også mer enn 1000 millioner mennesker som bor i land som kunne gitt husrom til disse 80 (regner da med Europa, USA, Canada og Australia).
Vi kan løse dette
Det vil si at den globale flyktningkrisen kan bli løst i løpet av 25 år dersom disse landene tar imot cirka 3 flyktninger pr. 1000 innbyggere per år. Sverige og Tyskland gjør det allerede. Dette regnestykket vil bety rundt 15 000 flyktninger per år for oss. Det er bare halvparten av det vi tok imot i 2015. Hva blir prisen for deg og meg hvis du deler kostnaden for 15 000 flyktninger på 5 millioner innbyggere i Norge?
Husk å regne med det «vi tjener på dem» også. Er denne prisen for høy for oss, Birkevold Og er dette enkle regnestykket mitt riktig? Vi trenger dere journalister til å gjøre denne type «regnestykker», vis oss hva som er vår rimelige andel av de globale krisene vi står ovenfor. På den måten kan vi bli i stand til å skille mellom politikere som vil gå foran og ta sin del av ansvaret og hvem som vil vente på de andre.
Vis oss vårt ansvar
Birkeland er bekymret for at ytringsrommet er blitt innskrenket nå, midt i alle krisene. Det er nok riktig. Men jeg tror faktisk ingen vil bli provosert av å få vite mer om hva som er det enkelte lands og den enkelte innbyggers rimelige andel av krisene vi står overfor.
Maktesløsheten vi alle kjenner overfor globale utfordringer, skyldes ikke at løsningene ikke finnes. Maktesløsheten skyldes at enkeltindividet gjennom mediene blir presentert for den totale globale krisen, uten å få vite noe konkret om hvor stor andel av krisen som enkeltindividet rimeligvis kan og bør ta ansvar for.