Stavanger holder fast på regelverk om solstrøm-anlegg
RETNINGSLINJER: Torfinn Ingeborgrud setter ikke opp solcellepanelene igjen etter kommunens vedtak sist uke.
– Panelene ligger i kjelleren og er til salgs, sier miljøforkjemperen som tidligere representerte MDG.
Ingeborgrud bor på Våland og er skuffet over kommunens retningslinjer som nå er presisert etter fjorårets strid om solcellepanelet hjemme hos Fergus Tait på Eiganesveien.
Et hovedtrekk i retningslinjene er at «synlige» solcellepaneler i Trehusbyen er søknadspliktige. Synlighet fra gaten som huset ligger til, vil i hovedsak vaere avslagsgrunn, spesielt hvis den sørvendte takflaten ligger mot gaten.
– Endring i tankegang
Torfinn Ingeborgrud mener synlighet ut mot gata tvert imot er en fordel.
– Med dagens overhengende klimautfordringer er det nødvendig med en kraftig oppdatering inne i hodene på de fleste. Et synlig solpanel vil kunne bidra til endring i tankegang og ha en smitteeffekt. Når det gjelder små anlegg, er dette viktigere enn strømmengden i seg selv. Vi som bor her, blir bare mer glade i husene hvis vi, og husene, kan bidra til å løse miljøutfordringene, sier Ingeborgrud, som også understreker at de sørvendte takflatene er suverent best egnet til formålet.
– Det er der det er mest sol. Det blir helt feil når man i saksforelegget anbefaler plasseringer som helt eller delvis ligger i skyggen, eller for den del på en solfylt flekk i hagen som folk flest naturlig nok helst vil bruke som et lunt uteareal, sier Ingeborgrud.
Flere unntak
Han reagerer også på at alternativet til strenge regler i Trehusbyen,
framstilles som det reneste frislipp.
– Vi må unngå visuell støy. Det må gjelde visse forutsetninger for å kunne godta paneler uten søknad, blant annet når det gjelder symmetri på taket, farge på paneler og at man unngår synlige skinner, sier Ingeborgrud.
– Er det mange som nå må gjøre som Fergus Tait, og plukke ned et fungerende solstrømsanlegg?
– Jeg har ingen oversikt over det, men jeg har merket meg flere som har satt opp slike anlegg, uten at jeg tror de har søkt. For dem blir det nå en helt unødvendig tid med usikkerhet om kommunen også vil komme til dem og true med tvangstiltak, sier Ingeborgrud.
De nye retningslinjene åpner for at det kan monteres solstrømanlegg uten søknad på de fleste hus i Stavanger, men ikke i Trehusbyen, som omfatter om lag 8000 hus i sentrumsområdene.
Spesielle verneområder og enhetlig utbygde områder er også unntatt.
Innenfor hensynssonen Trehusbyen, som Riksantikvaren mener er en bebyggelse av nasjonal verdi, regnes solstrømanlegg på tak som en vesentlig fasadeendring, og er dermed søknadspliktig.
Behandlingen av hvert enkelt hus er viktig for gateløpene og helheten i Trehusbyen. Solcelleanlegg tillates hvis de er lite synlige fra offentlig gate og ikke har et «påfallende utseende». Hvis de legges på nyere uthus, garasjer og tilbygg, eller som et frittstående solstrømanlegg i hager, kan de også godtas.
Skryt til byantikvar
Da saken var oppe i utvalg for byog samfunnsutvikling sist uke fikk byantikvar Hanne Windsholt bortimot samstemt skryt for saksframstillingen. 10 av 11 politikere stemte for innstillingen om å ta retningslinjene til orientering.
Den ellevte mann, Leif Arne Moi Nilsen (Frp), mente regelverket er en utillatelig forskjellsbehandling av alle som bor innenfor Trehusbyen.
– Det snakkes om estetikk og hvordan husene ser ut, men bare i enkelte bydeler. Hvordan husene ser ut på Tasta eller i Kvernevik er det få som bryr seg om. Vi trenger mer energi. Alle som ønsker det, og som ønsker å gjøre en innsats på sitt eget hus, bør få lov til det, mente Moi Nilsen.
Balanse
Thomas Bendiksen (MDG) mente på sin side energiproduksjon på egne hus vil bli mer og mer vanlig, men at det er nødvendig å finne en balanse mot hensynet til vern.
– Denne saken balanserer hensynene godt, også det som gjelder å ivareta fasadeuttrykkene og helheten i Trehusbyen. Saken viser også at det er gitt tillatelser når dette er estetisk forsvarlig, sa Bendiksen.
Anders Fjelland Bentsen (Ap) fikk gjennomslag for et tilleggsforslag der kommunen blir bedt om å intensivere arbeidet med å informere innbyggerne om hva man kan og hva man ikke kan gjøre.