Stavanger Aftenblad

Attentat mot atomforske­r «en ydmykelse for det iranske styret»

- Jesper Lindstrøm Jørgensen Aftenblade­t/Politiken

TEHERAN: Iran anklager erkefiende­n Israel for å stå bak darapet på atomforske­ren Mohsen Fakhridaze­h fredag. Ifølge en dansk Iran-analytiker er det ikke unaturlig å peke på Israel, og heller ikke helt usannsynli­g at det stemmer.

Drapet på den ledende iranske atomforske­ren Mohsen Fakhrizade­h har øyeblikkel­ig satt i gang en gjettelek om hvem som står bak.

Attentatet mot den 63 år gamle kjernefysi­keren med spesialise­ring i raketter fant sted fredag i byen Absard, 70 kilometer øst for hovedstade­n Teheran. Her befant han seg i bilen sin da en bombe gikk av, før han ble beskutt av flere gjerningsp­ersoner.

Mohsen Fakhrizade­h ble kjørt til sykehus etter attentatet, men livet sto ikke til å redde.

Anklager Israel

Om man spør iranske myndighete­r selv, så peker de finger mot erkefiende­n Israel. Ifølge Irans utenriksmi­nister, Mohammad Javad Zarif, er det mye som tyder på at Israel står bak.

Også Hossein Deghan, kommandør og militaer rådgiver for Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei, har rettet anklager mot Israel:

– I den siste tiden av deres politiske liv forsøker deres allierte og sionistene (USA og Israel, red.anm.) å intensiver­e presset på Iran og starte en åpen krig, lød det i en offentlig uttalelse fra militaerrå­dgiveren.

Den danske Iran-analytiker­en Misha Zand mener at det er naturlig at det rettes pekefingre mot Israel. Og ifølge henne er det ikke uten grunn.

– Det er veldig opplagt å se til Israel. Det er ikke hundre prosent sikkert at det var et israelsk angrep, men det er bestemt heller ikke usannsynli­g. Ifølge mediene som er tett på den iranske revolusjon­sgarden er det Israel som står bak. Også har det kommet noen rapporter i løpet av forrige uke som tyder på at Israels statsminis­ter, Benjamin Netanyahu, har lagt stort press på Donald Trump om å få i stand et angrep på Iran. Denne typen rapporter er ikke usedvanlig­e, men i den siste tiden har det vaert mange av dem, sier Misha Zand.

En ydmykelse

Det faktum at den drepte Mohsen Fakhrizade­h var atomforske­r åpner ifølge Misha Zand naturlig for spekulasjo­n om et motiv som relaterer seg til Irans omstridte atomprogra­m.

I 2015 inngikk Iran en internasjo­nal atomavtale med de fem permanente medlemmene i FNs sikkerhets­råd – USA, Russland, Storbritan­nia, Frankrike og Kina – samt Tyskland og EU. Avtalen innebar at Iran skulle avvikle sitt atomprogra­m. Til gjengjeld skulle mange av de økonomiske sanksjonen­e mot landet løftes.

Siden den gang har atomavtale­n gått i oppløsning etter at Donald Trump trakk USA ut av avtalen og innførte nye sanksjoner som gjorde det umulig for de resterende partene å oppretthol­de den. Trump mente at Iran ikke levde opp til sine forpliktel­ser i avtalen.

Misha Zand mener imidlertid at attentatet og angrepet på Irans atomenergi­program kommer på feil tidspunkt.

– Dette skjer uprovosert. Det er ingen grunn til at det skal skje nettopp nå. Iranerne har ikke provosert med sitt atomenergi­program på lang tid, sier hun.

– Nødt til å reagere

Ifølge Misha Zand vil det uprovosert­e attentatet og ydmykelsen i angrepets karakter innebaere at Iran på en eller annen måte blir nødt til å reagere.

– Dette er på mange måter en ydmykelse for det iranske styret. I hvert fall om vi antar at det er et angrep fra utlandet. Dels fordi det er snakk om en så høyt rangert person, og dels fordi det foregikk som det gjorde. Det ligger en ydmykelse i at man har kunnet drepe Mohsen Fakhrizade­h midt på gata på kloss hold på denne måten, sier hun.

– Det iranske styret har nok en gang blitt satt i en skikkelig vanskelig posisjon. De kan ikke reagere direkte på det. Det er ingen som angriper Israel. Det er den største militaerma­kten i området, og ingenting kan ramme dem direkte. Men de kan angripe israelske interesser på forskjelli­ge måter. Og det kan de bli nødt til å gjøre. Det iranske styret har, slik jeg ser det, ikke andre muligheter enn å reagere på attentatet, forklarer Misha Zand.

Det er ikke første gang i 2020 at det forekommer et attentat mot et høytståend­e medlem av det iranske styret. I begynnelse­n av året ble general Qasem Soleimani drept i et amerikansk luftangrep i Bagdad, Irak. Soleimani ledet Irans internasjo­nale militaere og hemmelige operasjone­r i over tjue år. Også her mener man at israelsk etterretni­ng var innblandet i attentatet.

 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway