Ragnarok i Domkirken?
KRONIKK: Kan figurer på en søyletopp i Domkirke forestille Tor og Odin?
I Domkirken i Stavanger er det figurer på en søyletopp i den eldste delen. Mye tyder på at figurene viser de gamle gudene fra åsatroen, Tor og Odin, som går under i ragnarok, verdens undergang.
Da Domkirken ble bygget, var kristendommen ny i landet, og den kjempet fremdeles for å fortrenge den gamle religionen fra kulturen. Kirkebygget er en del av denne kampen. Figurene på søylene er det bildespråket folk flest forsto. Domkirken viser Stavangers gamle og rike historie.
Domkirken i Stavanger har vaert det historiske sentrum i Stavanger i naermere 900 år. Den katolske kirke valgte å bygge dette kirkebygget, og byen vokste opp rundt den. Kirken er den eneste i landet i sin kategori, ved at den har fungert som kirke i alle disse årene.
Originale søyler fra 1100-tallet
Kirken er stort sett bygget i stein, som er holdbart. Hjørner og felt rundt vinduer og utsmykning er i kleberstein, eller «soapstone» på engelsk. Denne er myk og god å forme detaljer i, men de ville ikke holdt seg om kirken hadde vaert uten tak over. Klebersteinen inne har ikke vaert utsatt for forurensing som har kunne bryte ned figurene. Det er forklaringen på hvorfor klebersteinen og figurene inne har holdt seg så godt.
Antakelig er derfor figurene på søylene originale fra 1100-tallet. Men vi kan se at klebersteinen både inne og ute har vaert gått over for å friske opp overflaten. Rester etter maling viser at figurene antakelig har vaert malt; det er funnet spor av rød-, blå- og oker-maling, og av bladgull inne i kirken. Denne har også forlenget holdbarheten. Det har vaert omfattende endringer inne i Domkirken, men ikke i samme grad på søylene.
Naturlig nok er det mange spekulasjoner om hva figurene inne i kirken betyr. Det er ikke skriftlige kilder fra byggingen som kan oppklare dette. I den eldste delen, den du kommer til først, er det mange søyler med figurer på toppen. Spesielt på én av dem er det figurer som har utløst spekulasjoner. Én av teoriene er at det er de gamle gudene fra åsatroen; Tor og Odin. Figurene viser ragnarok. Søylen er derfor kalt Ragnarok-søylen.
Budskap til analfabeter
Følger en denne teorien, er det figurer som viser at Tor dreper Midgardsormen og Odin blir slukt av Fenrisulven, før de alle går under i ragnarok. Mellom dem er Livets tre, Yggdrasil, kjent fra den gamle åsatroen, men også fra kristendommen. Over er et hode, den kloke Mímír, som smilende ser ned på at de gamle gudene går under. Det er den nye religionen, kristendommen, som ser smilende på at den gamle gudeverdenen går under og den nye oppstår.
Dette er propaganda for kristendommen, som jo var en ny religion i Norge da Domkirken ble bygget. Før dette var åsatroen mest utbredt.
Hva figurene på ragnarok-søylen var ment å bety, må selvfølgelig tolkes ut fra slik situasjonen var den gang. Kristendommen kjempet fremdeles på 1100-tallet for at restene etter den gamle religionen skulle fortrenges fra kulturen. Selve kirkebygget var en del av denne kampen; det er formet slik for å fremme religionen.
Men vi må jo stille spørsmålet hvordan disse figurene fra den forrige religionen kunne overleve, når det ikke lenger var et behov for å argumentere mot den? En forklaring kan vaere at de er på baksiden av søylen, at de i en mørk kirke er opplyst av små lamper, og derfor er lite synlige. Andre figurer har tydeligvis blitt tatt vekk på samme søylen, blant annet en djevelfigur. Når minnet om åsatroen forsvant, kan også tolkningen av figurene ha endret seg, til mer basert på bibelhistorier.
Men er det ikke rart at de gamle gudene fra en svunnen tid er avbildet i en domkirke? Nei, dette var antakelig en selvsagt ting på 1100-tallet. Vi må huske på at få mennesker kunne lese og skrive på 1100-tallet, og derfor var bildene og figurene det språket som ble brukt. Gudstjenestene var på latin og ble også forstått av få.
Det var disse figurene som talte til menneskene den gang.
Overgang fra åsatroen må ha tatt flere hundre år. Vi må regne med at de gamle gudene var kjent, og ble dyrket i det skjulte. Folketroen på troll og overnaturlige vesen har holdt seg opp til våre dager; trollene i eventyrene var jotner i åsatroen.
Dyrenes betydning
Stilarten, figurene og helheten tyder på at det faktisk har vaert meningen å avbilde Tor og Odin i Domkirken. At dyrene er så sentrale, er et tegn på at det er norrøn
(til år 1300) kunst, fordi dyr hadde en mer likestilt rolle i åsatroen, de hadde egenskaper som menneskene ønsket seg. Derfor ble barn oppkalt etter dyr – som Bjørn, Ulv og Orm.
Ormen som flettes sammen i intrikate mønster er også et tegn på norrøn kunst. Det er et typisk trekk ved vikingtid – du ser det blant annet i treskjaering i stevnen på vikingskipene. Ormen som slynger seg rundt søylen er Midgardsormen, som slynget seg rundt jorda. Ormen viser betrakteren på 1100-tallet at dette tilhører den gamle tiden. Over er det en rekke av fabelfigurer som forteller at dette er ment å vaere eventyr. For alle den gang visste antakelig at fabeldyr ikke eksisterte.
Søyletoppen (kapitelet) på ragnarok-søylen er bygget opp av kleberstein og laget i flere deler. Men Tor og Odin er på den samme delen og laget i samme stil. Det er derfor laget av de samme personene, og tolkningen av figurene må ses i sammenheng. På den samme søyletoppen er det også andre figurer over. Dette er en annen stein og er laget i et annet bildespråk. Bukken og ulven har noe som ser ut som løvehaler. Dette var stilen på den tiden, et dekorativt element.
Mye å utforske
Når nå det snart skal feires at Domkirken er 900 år, er det på tide å få øynene opp for alle hvor unikt dette bygget er historisk sett, med alle sine figurer – Domkirken er et stykke nedfrosset historie! All utforskning av den er derfor velkommen.
Dette er propaganda for kristendommen, som jo var en ny religion i Norge da Domkirken ble bygget.
(Ivar Raa Langvik har skrevet boken «Visdom fra vikingtid – 5 råd for mer livskraft».)