Betlehem, pt. Hillevåg

DRØS: Det var den tiden på året. Da alt juleskramlet ble hentet opp fra kjelleren. Det føltes som om det aldri tok slutt. Hun kunne sverge på at hun hadde ryddet i julekakene i fjor, og kastet, gitt bort og ordnet mye. Men i år var det kaos.

I esken merket advent, lå det haugevis av nisser. Helt feil. De kommer ikke frem før naermere jul. Først er det litt forsiktig pynting, med lys, engler, lilla og sølv, før man begir seg inn i julens dypere irrganger, og rødt, nisser og annet overtar.

Men først lys i mørketiden. Hun var ganske fornøyd med seg selv. Hadde hatt en runde i heimen og pyntet litt. Hengt opp litt hist og pist. Det begynte å hjelpe på mot det voldsomme novembermørket. Så kom han som begynner med julesanger i august hjem, klar til dyst.

– Vi må henge opp den store stjernen.

– Men jeg har jo allerede hengt den opp i loftsvinduet?

– Nei. Det var den lille stjernen. – Lille? Den er jo 75 cm bred? – Nja. Medium da. Men uansett den du kjøpte som erstatning for den store vi egentlig hadde, men som forsvant, slik at vi kjøpte en ny en. Det er jo i grunnen godt gjort å tutle bort en stjerne på over en meter ... Den lå jo der den pleide. På en måte.

– Hva sa du? Stjernen var jo sporløst borte. Husnissene må ha tatt den. Og så levert den tilbake igjen, bare for å irritere meg. Jeg lover. Den stjernen var borte i forfjor. Jeg hadde ikke kjøpt ny hvis ikke.

– Men den lille stjernen finner jeg ikke.

– Den hang du jo opp på soverommet i går? Send meg englene, forresten. Nei, ikke den lille esken. Den store. Og flytt vekk den nissen. Jeg så du gjemte den bak stjernen.

– Nei, nei. Ikke den stjernen. Den enda mindre. Den som er på lampen i stuen. Sååååå praktisk å kunne bytte skjerm, uten å skifte selve lampen.

– Så da har vi fem stjerner i år? – Nesten seks. Det er jo den krystallstjernen vi så på, som vi kunne ha ute på husveggen ... Den var jo på salg her om dagen ...

– Jada. Jeg skjønner tegningen. Bare kall oss Betlehem, pt. Hillevåg.

Husnissene må ha tatt den.