Historisk historie
KRONIKK: I dag er fyrste dagen i resten av livet til eks-president Donald Trump. Smak på det ordet:
Eks-president!
Han tapte valet for «Sleepy Joe», som Trump konsekvent kalla motstandaren. Biden fekk sju millionar fleire stemmer enn Trump. Eit valskred. Mannen Trump meinte var svakaste presidentkandidat nokon gong, ein han aldri kunne tape mot, skal no sitte i Trump sin stol ved Trump sitt bord og sove i Trump si seng. Lenge før valet insisterte Trump på at om «Sleepy Joe» vann, måtte det vere på grunn av valfusk.
Etter at Trump tapte i november, har han stått fram som historias dårlegaste tapar. Før Twitter for ei veke sidan stengde kontoen hans fordi dei meinte han inspirerte til farleg vald med tvitringa si, hadde han etter valet brukt meir tid der enn på presidentgjerninga. På Twitter trumpa han i golvet som ein trassig treåring og skreik igjen og igjen: «Eg vann! Eg vann!» Med trumpetistane som klakørar gjekk han til åtak på den demokratiske valprosessen med seksti søksmål mot vippestatar han tapte i, for å få omgjort valresultatet.
Som ein Titanic-kaptein styrte han sitt covid-19-infiserte amerikaskip for full fart rett mot eit isfjell.
«O, store sol!»
I går kunne verda puste letta ut då han blei tvinga til å gje frå seg roret. Om 78 år gamle Biden er den rette til å overta, vil tida vise, men eit munnhell har vore: «Alle kan gjere ein betre jobb enn han som er der no.»
21. januar 2021 er ein svart dag for trumpetistane. Dei ser opp til «The Orange Man», som mange kallar han «der borte», som ein gud og trur på kvart ord som kjem ut av hans munn.
Det er ikkje rasisme, som nokon påstår, å kalle han «oransjemannen». Det finst ingen oransje rase. Trump er bleikansikt som kvite folk flest. Hud og hår har rett nok eit appelsinaktig skjaer, men det er takka vere krigsmåling han påfører seg før han viser seg offentleg.
Fundamentalistiske kristne som har trykt Trump til sine evangeliske bryst som ein oppstanden Kristus, famlar òg i tussmørke når «O, store sol!» no har slokna. Mørkekvinner og -menn som prøver å late som om vi ikkje har eit underliv, omfamnar (sic!) Trump sitt utagerande, vellystige liv. Den opphavlege Jesusen stod ikkje i med pornostjerner medan kone nummer tre var gravid. Han skrytte heller ikkje av at han grafsa kvinner i skrittet.
Jesus blei heller ikkje tatt i ei einaste løgn i sitt trettitreårige liv (bortsett frå den om å vere Guds son, kanskje?). Difor er det oppsiktsvekkjande at dei bibeltru har skrota det åttande bodet om at vi ikkje skal lyge, og ser mellom fingrane på at «The Liar in Chief» kom med titusenvis av løgner i løpet av sine fire år som president.
«Bye bye, Oslo»
Ein nitrist dag er det også for mange norske blodfans. Ikkje minst for Christian Tybring-Gjedde. To gongar har Frp-politikaren nominert helten sin til Nobels fredspris. Andre gongen blei det full klaff. Trump ringde han personleg og takka for at han hadde promotert han som fredsapostel.
No må Tybring-Gjedde gje opp søte draumar om å stå i oransje stråleglans i Oslo rådhus som Trump sin protesjé medan ei heil verd er vitne til heider og aere for fredsskaping. Ei verd som truleg ville ha lurt på om Nobelkomiteen hadde røykt sokkane sine.
Den same verda som i vekevis spekulerte på kva Trump ville finne på 20. januar. Ville han pent og pynteleg pakke snippøskjene sine og dra sin kos? Ville han slå seg fullstendig vrang og lenke seg til skrivebordet i «The Oval Office» slik at han måtte berast ut?
Den same verda som var vitne til at Trump heldt folkemøte i Washington for titusenvis av menneskje 6. januar medan Kongressen formelt skulle godkjenne
Joe Biden som USAs neste president. Den same verda som var vitne til at han oppfordra massane til å marsjere mot Capitol Hill og vise styrke, og som såg at dei gjorde nettopp det – marsjerte mot sjølve symbolet på det amerikanske demokratiet medan dei mellom anna ropte «hang Mike Pence!». Som såg mange av dei storme Kongressbygningen medan folkevalde, iførte gassmasker, flykta i sikkerheit. Dei knuste vindauge, slo seg gjennom barrikaderte dører, sat i speaker Pelosi sin stol, braut seg inn i folkevalde sine kontor, tagga og raserte. Trump sin «hird» i eit veritabelt «ølhall-kuppforsøk» for å hindre folkevalde i å gjere jobben sin. Fem døde og fleire enn femti politifolk blei skada under dei valdelege opptøyane.
Det mangla slett ikkje på desperate Trump-krumspring før 6. januar heller. Som då han ringde til statssekretaer Brad Raffensberger i Georgia og bad han skaffe fram 11.780 nye Trump-stemmer, ein meir enn det Biden slo han med i delstaten. Ein samtale så hakkande galen at analytikarar meiner Trump bidrog til at Demokratane tok tilbake kontrollen over Senatet då dei vann valet i delstaten 5. januar.
Fekk smake sin eigen bitre medisin
Trass i alle forsøk på å kuppe makta, – Trump er historie. Og historisk som den einaste amerikanske presidenten som har blitt stilt for riksrett to gongar.
Kva blir så arven etter Trump? Ein halvferdig mur, eit splitta folk som er endå meir splitta og ei nasjonal samling av høgreekstremistar.
I fire år var han i president-rampelyset. Realitystjerna som blei president og skapte presidentgjerninga om til eit realityshow, er tatt av skjermen på grunn av dårleg «rating». Han fekk smake sin eigen bitre medisin då eit stort fleirtal av amerikanarane høgt og tydeleg sa: «You are fired!»
Som ein «Titanic»-kaptein styrte han sitt covid-19-infiserte amerikaskip for full fart rett mot eit isfjell.