Barn og unges liv er satt på vent, og voksne hakker på dem

PANDEMILIV: En helt spesiell mennesketype har vist sitt sanne ansikt under pandemien. Over alt har det dukket opp såkalte «Karener» som går til angrep på barn og unge, til tross for at det er de yngste blant oss som tar den største dugnaden i denne unntakstilstanden.

Et nytt begrep har inntatt det norske ordforrådet. Det er «Karen». Riktignok er det et sosiolektisk begrep tilhørende ungdommer, men jeg drister meg til å bruke det selv om jeg har bikket førti.

Begrepet beskriver noe stereotypisk. I utgangspunktet ble det brukt i USA om en hvit kvinne som ofte var nedlatende, kritiserende og stilte høye krav til andre for å bedre sin egen situasjon, eller for å sette seg selv høyere enn andre.

Sur kvinne med bob

Ofte hadde denne kvinnen en kort frisyre. Med andre ord, en usmakelig kvinne med bob. I dag er begrepet utvidet til å gjelde alle mennesker, både menn og kvinner, som har negative holdninger til enkelte grupper eller personer. Jeg har valgt å fornorske begrepet, slik at jeg unngår å krenke noen ved navn Karen. Jeg vil altså heretter bruke «Kaeren» fremfor «Karen». Det er slik det uttales.

Koronapandemien har fått «Kaerens» til å krype frem fra gjemmestedet sitt. For «Kaerens» er koronapandemien en ypperlig anledning til å angripe, og hetse uten at noen egentlig griper inn. Ja, til og med mediene har blitt med i runddansen. Noen finner faktisk fram sin «Kaeren» på bakgrunn av mediesaker, og kaster seg inn i usselheten. Dette må vi gjøre noe med.

Vi har alle en «Kaeren» i oss. Noen har mer – andre har mindre. Noen bruker sin «Kaeren» fornuftig i viktige saker. Andre er stereotypiske. Siden skolen stengte i mars har min «Kaeren» fått naering og vokst seg så stor at det nå er på tide at jeg får lettet litt på trykkokeren. Det gjelder «Kaerens» i pandemien. Det er på tide at noen sier «Det er nok nå, Kaerens!». Jeg retter nå en sterk kritikk mot de voksnes rolle.

Skjerpings, voksne!

Nå er det på tide at dere åpner øynene deres, og bruker den fantastiske kritiske evnen til å angripe der det hører hjemme. Vår egen aldersgruppe må oppdras. Ikke ungdommen. Selv krever «Kaerens» at utestedene skal åpnes. De krever å reise på hytta. Kjøre til Sverige og handle. Reise på ferier. Samle venner på middag og fest i eget hus. De krever at deres egen frihet i samfunnet skal opprettholdes. Hundrevis av «Kaerens» kjører til Kvadrat skrubbsultne etter tilbud. De går som sild i tønne for å kare til seg. Dette gjør de mens de med giftig blikk skuler mot ungdommen, som står og venter på bussen på vei hjem fra skolen.

Helt siden pandemien blusset opp har de hatt et falkeblikk mot ungdommen. Til og med barn har blitt offer for en overveldende kritikk. Barnefamilier på skøytetur. Munnbind på bussen. Ungdommer på spaserturer. Russefeiring. Gud forby at barn og ungdom skal få et pust i bakken. Kritikken er endeløs.

Det virker som voksne har glemt at ungdom og barn tar mesteparten av dugnaden her til lands. De har mistet alle fritidsaktiviteter. All sosial aktivitet er borte. De har en enorm uforutsigbarhet i skolene. Deres kontakt med venner og medelever er sterkt begrenset. Store begivenheter som juleball, skoleturer, bursdager, og ikke minst russetiden er totalt fravaerende.

Ja, jeg vet at russetiden ble forskjøvet i år, men den var redusert til et minimum. Det meste av barn og ungdoms oppvekstvilkår er satt på vent. De betaler en høy pris for å skjerme de som kan bli alvorlig syke av covid-19.

Vi vokste opp i frihet. Barn og ungdom lever i et strengt regime. Jeg bøyer meg i støvet og takker ydmykt ungdom og barn for dette. Jeg er stolt av ungdommen!

Vi har alle hørt sitatet «Ungdommen nå til dags» etterfulgt av oppgitt risting på hodet. Nå sier jeg «Kaerens nå til dags!». Vis respekt, forståelse og takknemlighet for gruppen i samfunnet som baerer den tyngste byrden. For de er flinke! Vi voksne må heller ta vårt ansvar for at dette skal bli bra.

«Det blir bra! Don`t be a Karen ...», som ung

dommen sier.